Det er deilig å sette bena tilbake på Indisk jord ! Det føles på en måte som å komme hjem. Jeg har jobbet i India i over 20 år. Jeg pleide å reise hit flere ganger i året. Der er så mange varme mennesker jeg har kommet så nært innpå. Jeg har sittet der med bena i kors på gulvet og forsøkt å lage smykker. Nå reise jeg ikke så ofte til India lenger, desverre. Jeg savner det. Her ser du meg og min gamle pensjonatvert Kailash, som jeg alltid brukte å bo hos. Her får jeg meg et slengkyss.
Det vi i 2006 at jeg første gang kom til Ladli. Dvs, da het det ikke det. Det hang en liten lapp på en oppslagstavle, om gatebarn som lærte å lage smykker. Jeg ringte og spurte om jeg kunne komme. Og det kunne jeg !
Det vi i 2006 at jeg første gang kom til Ladli. Dvs, da het det ikke det. Det hang en liten lapp på en oppslagstavle, om gatebarn som lærte å lage smykker. Jeg ringte og spurte om jeg kunne komme. Og det kunne jeg !
Dette var i Jaipur, byen som ligger i deltaten Rajastan, ca 5 timer øst for New Delhi.
Da jeg ankom fant jeg en organsiasjon som jobbet for gatebarna i Jaipur. Organisasjonen het I-India, og var startet av Abha Goswami.
Det hadde begynt med at Abha så alle de små foreldreløse barna som hang rundt nede ved jernbanestasjonen. Hun begynte å hjelpe dem, gi dem litt ris, rense et sår, tørke litt snørr. Så vokste det. Nå, mange år senere er hele familien til Abha involvert. Organisasjonen er vokst, og det er blitt til flere barnehjem for flere hundre barn. 
Jeg ble tatt hjertelig i mot og vist rundt. Jeg fortalte dem at jeg drev med smykker. Og etter jeg har sett prosjektet og tenkt meg litt om, spør jeg; "har dere lyst til at jeg hjelper til litt ?" Det vil de gjerne.
Jeg ble tatt hjertelig i mot og vist rundt. Jeg fortalte dem at jeg drev med smykker. Og etter jeg har sett prosjektet og tenkt meg litt om, spør jeg; "har dere lyst til at jeg hjelper til litt ?" Det vil de gjerne.
Det først vi gjør er å endre navnet, foreslår jeg. Glem vanskelige Indiske navn. La oss kalle det for Ladli, sier jeg.
Ladli betyr søt liten jente. Det er lett å huske. Og så lager vi et enkelt fargerikt produkt. Vi velger hjertet som vårt symbol, og kaller det "LADLI - A GIFT FROM THE HEART". Så syr vi små smykkeposer, av rødt turbanstoff, og lager en brosjyre. Dette ble et enkelt konsept, som funker.
A&C butikkene selger disse smykkene i sine butikker. Vi selger dem non-profit, slik at beløpet går direkte til Ladli. Bortsett fra at staten skal ha sitt (25% moms) så går alle pengene direkte til Ladli.
Men nå er det høsten 2010, og jeg er tilbake igjen. Og denne gangen kun for å besøke Ladli, og ikke for å lage smykkeproduksjon. På forhånd hadde jeg laget en liten innsamling. Jeg gikk ut på facebook å spurte mine venner om de hadde lyst til å spytte litt i kassa for å lage en Diwali fest for barna på Ladli. Diwali er indisk jul, en lysfest med gaver. Og fyrverkeri. Omtrent som julaften og nyttårsaften på samme dag. Responsen var helt topp, og jeg klarte å samle sammen €2300,- i løpet av kort tid. Folk var helt med på å gi penger til en skikkelig Diwalifest for barna. En av A&C butikk eierne ga faktisk en hel dagsomsetning. "Hva ønsker dere dere til Diwali"? spurte jeg. De ønsket seg nye klær, svarte de straks.
Historien fortsettet i neste blogg. følg med følg med !
Hilsen Birgit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar