På ettermiddagen den 25. setter jeg meg i bilen og kjører inn til Oslo for delta i rosetoget som skulle gå fra Rådhusplassen. Hele dagen hadde jeg gått rundt meg selv, og ikke i stand til å gjøre noen ting. Bare sluke informasjon om det forferdelige som har skjedd. Det å delta i en felles handling føltes viktig.
Folk strømmet til sentrum. Det var nesten kø på veiene inn til Oslo. Folk bar med seg bloster.
Etterhvert fikk vi vite at toget ble avlyst på grunn av folkemengden. Det var rett og slett ikke gjennomførbart. Dette var en aktivitet som ble startet på Facebook. Oslo Ordføreren var skikkelig fornøyd med at det ikke var i kommunal regi.
På Rådhusplassen var det et folkehav. Jeg har aldri sett så mange mennesker i Oslo før. Alle gater var fulle. Og alle løftet sine blomster til en hav av blomster.
Vi klarte å lirke oss fram til en flott plass rett foran scenen. Folk sto som sild i tønn, men stemningen var rolig og vennlig.
Jeg hadde god utsikt til backstage området. Der kunne jeg se de kongelige og politikere som gjorde seg klare. Det var bare 10 m unna. Kronprinsessen og Kronprinsen så veldig elegante ut.
Talene til både Kronprinsen og Statsministeren var veldig sterke og gode. Vi er heldige som har så oppegående kongelige og ledere i vårt land. De gav oss klar beskjed; Det handler om at holdningene til hver enkelt av oss betyr mye. Og at det er nå opp til oss hva som skal skje etter 22.7.2011. Hvordan vi skal takle vårt samfunn, og om hva som skal til for å beholde det åpne og frie samfunnet vi har. Enigheten om ikke å svare med hat er stor.
Vi avsluttet med å synge "En himmel full av stjerner" mens tårene fikk strømme fritt.
Etterpå vandret vi oppover i byen for å se på blomsterhavet ved Domkirken, og på ødeleggelsene etter bomben. Her var vi utenfor Nasjonal Teateret.
Vi går forbi A&C butikken på Karl Johans gate, og ser vinduet som knuste. Gudskjelov ble ingen hardt skadet.
Over alt, men spesielt utenfor Oslo Domkirke legger folk ned blomster. Og de tenner lys. Mange har lagt med kort og brev. Det er godt å få gi uttrykk for sine følelser på denne måten. Vi mennesker trenger det i vanskelige tider.
Etter hvert var det blomster over alt
Utenlandske pressefotografer var i aksjon over hele byen. Det gjaldt å finne kreative vinkler for å fange stemningen i byen.
Utenfor Domkirken var det et hav av blomster og lys.
Her står jeg ved fontenen på Youngstorget. Herfra kunne vi se mange knuste vinduer. Det kan ikke ha vært morsomt å være der på fredag.
Etterhvert var det som om sorgen lettet litt. Jeg fikk en slags 17. mai følelse. En behersket en. Det fikk meg til å tenke at 17. mai er en veldig god trening i fellesskap. Jeg er glad for at det er en inkluderende dag, hvor alle kan delta. Demokrati er ikke noe som bare utøves på Stortinget. Det handler om dialogen og de små handlingene i samfunnet.
"Frihet Respekt og Mangfold" Det er våre verdier i A&C, og mange av våre smykker er inngravert med dette budskapet. Det er jeg stolt av å bære rundt halsen akkurat nå.
Klem fra Birgit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar