Denne helgen har vi vært på midtsommerfeiring i Sverige. Det var utrolig hyggelig opplevelse !
Og litt eksotisk for oss som aldri har vært med på ekte svensk midtsommerfeiring før.
Og det er deilig å feire årets lengste dag !
Vi ble invitert av noen gamle venner, som vi kjenner helt tilbake til den tiden vi bodde på en vakker øy på Filippinene. Det var en helt spesiell tid for både oss og dem. En tid vi aldri vil glemme, og som har gjort oss til ekstra gode venner.
I år ble vi invitert på deres midtsommerfest i skjærgården utenfor Gøteborg, sammen med deres andre gode venner.
Der her de et koselig sted på en liten øy. Øya hadde landbruk i gamledager, men i dag er det bare natur og fugler som har tatt over. Og noen sommergjester. Det minner om "Vi på Saltkråkan".
Man tar seg over til øya i båt. En liten pram. Det skvulper og skvalper og på beina er det best med gummistøvler.
Da vi ankom var alle travelt opptatt med å forberede tingene. Midtsommer stangen skulle dekoreres. Det er et stort kors, dekket med blader og blomster. Og på det skulle det henge to kranser med blomster. Dette er gamle fruktbarhetstegn.
Denne damen her er Svensk, men like fullt en stor A&C fan. Når hun og venninnegjengen kommer til Norge besøker de alltid en A&C butikk og kjøper med seg smykkeskatter hjem til Sverige.
Men her binder hun blomsterkrans.
De var veldig nøye på at alt skulle være "riktig". Nesten som julaften, følte jeg. Alle damene måtta ha kjole på, og gjerne en blomst bak øret.
Jeg hadde ikke noen kjole med meg påøytur, men jeg fikk låne. De stylet meg opp etter beste evne.
Så begynte dansen. Alle sto i ring, og dansen var sangleker. Veldig likt å gå rundt juletreet faktisk. Litt sånn tjo og hei og hoppsasa.
Det er artig med gamle tradisjoner, føler jeg.
Jeg synes det er herlig når særegenhter dyrkes og kulturen kommer til syne. Og hvor ikke alt bare er kommersialisme og overfladiskhet. Det er så mye mer ekte. Det er det vi liker.
Hunden vil også være med på leken.
I Norge kaller vi dette for St.Hans. Og våre tradisjoner er ganske så annerledes enn de Svenske. Jeg lurte på hvorfor, så jeg googlet litt. Der sto det at dette var en gammel hedensk tradisjon, for å feire årets lengste dag, fruktbarhet osv. Stangen med blomstene var et slikt
gammelt symbol.
Men hvorfor lever dette så mye sterkere i Sverige ?
Rundt reformasjonen hadde kirken fått for seg at dette ikke var ønskelig, så den forsøkte å dempe feiringen. De lykkes med dette i Norge, Danmark og Storbritania. Mens i Sverige, Finnland, Latvia og Estland lykkes de ikke.
Noen av sangene kjente jeg i igjen. Bl.a. denne som var "bjørnen sover". Den minnet meg om barnehagen. Jeg tror ikke jeg har danset denn siden da. Det er godt å være litt barnslig igjen.
Franz tar seg en hvil.
Så var det tid for å spise. Også det i følge tradisjonen. Sild og nykokte poteter !
Alle måtte ta med seg en boks sild. Veldig lettvint egentlig. Nye poteter, sild og rømme. Og masse gressløk. Mmmm veldig godt. Og snaps. Og til hver snaps, så sang de. Bellmann og Taube mye rart med morsom tekst. jeg skulle ønske jeg kunne synge, så kunne jeg tatt et stev. Men det kan jeg ikke, så det er best å bare til stille.
Stemningen ble skikkelig høy rundt bordet. Det var veldig artig.
Så avsluttet vi med ferske jordbær og vaniljeis.
Utpå natten skulle det vøre "Janssons fristelse". Det er faktisk enda mer sild og poteter, bare varmt og bakt i ovnen.
Det var godt, men jeg var bare ikke sulten i det hele tatt.
Så danset vi ut i den lyse skandinaviske sommernatten. Mørk blir det jo ikke. Dette bildet ble tatt rundt midnatt.
Det er ikke noe som er så deilig som en lys sommernatt, fuglene som synger og engene som dufter friskt.
Jeg er litt misunnelig på denne tradisjonen. Neste år vil jeg brenne bål og feire Norsk St. Hans.
Hilsen Birgit
