A&C blogg

Inspiring London

2012-02-29T18:10:00.001+01:00

My son lives in London at the moment. And that gave me a great opportunity to go and visit. Its been a while since I have been in London. I used to live there one year when I was young. That was a great experience, and maybe a major reason why I desided to travel to India that time long ago.

This is him. He studies at the university. He showed me around.

And this is what he reads ! Im glad its not me !

I did even find the house I used to live in 150 years ago ! Nice !

We decided to go for some interesting inspiration, In stead of just heading for Oxfordstreet shopping.

British Museum was our choice. Its so big ! You dont know where to start.

And inspiration was plentifull

I like this eagel here. History is exciting. To see all the works of man !

In the evening we go to Jamie Olivers restaurant in Kingston.

The atmosphere was quite nice. Very informal, modern, like I expected.

We ordered this really nice salad with gorgonzola and pear. Very tasty !


And a thin Italian feather stake with sage. Mmmm..

My inspiration

2012-02-28T21:21:00.000+01:00

Hi !
An important part om my job is to take in impressions. Inspiration. Then I let it all go through my internal computer, loaded with my childhood impressions, my personality, and hopefully a little bit of talent ?

I do find inspiration in everything. In memories, objects and history. Not to mention the culture and house I grew up in. Maybe Ill tell you about it one day. But I have to follow the important events in our trade, and thats the fashion industry. That means going to shows and other points of interest.


Im in Copenhagen lookin at an interesting designer


I watch the catwalk show


Just watching the other people at the Copenhagen fashon fair is interesting. A lot of inspiration in just looking at the others


This is in Paris. I trying on a very nice scarf

I watch the trend exhibitions to pick up, or confirm the trends.


People from all corners of the world come these shows


And in the evening I myself a nice little restaurant to have my dinner.

Dutchmen in winterwonderland

2012-02-05T23:49:00.006+01:00

The Dutch team who are working with A&C in the Netherlands were coming to Norway. We thought wed give them a real Norwegian experience, and took them to our cottage in the mountains. The cottage is near Rjukan, my hometown. With no electricity, running water or road, they were in for a special experience.


We were brought in by snowmobiles late at night. Next morning we woke up to heaps of fluffy white snow.

They put on the skis for the first time. It didnt go that well. Heidi settled for snowshoes ! At least they didnt slide !

We went to visit the polar dogs of a "mountain neighbour". These dogs have been modeling in an A&C catalogue some years ago. They are so cute. Very friendly dogs who likes to give a kiss.

Jose did really well on her langlauf skis. In Norway we say that this is normal skis. Why do they use german terms on this ?. Dutch people claim that normal skis are alpine skis. As if they would know !! The Norwegians invented the skis for heavens sake !. So they should be called langrenns skis if anything !

Our hut is quite small and very simple. But nevertheless very exotic and comfortable. Its nice to get in and feed the fire !

In the evening we enjoyed to sit in the cozy warm hut. I made good Norwegian delicacies like "Rakfisk". They loved it !! To my surprise. Its really quite special, but my experience is that lots of people love it. And with a little shot of Aquavit its just mmmmmmm ! For dinner we had reindeer. I love to make good food of the best ingredients. Not so different from making jewellery actually !

Next day we took our guests on a tour by snowscooter . It was crisp and cold with lots of fresh snow. Im glad we could cover our legs with a reindeerskin which is so amazingly warm. Jose and Maurice injoy themselves. Maurice shoots a loot of pictures for the newspaper.

Powdersnow of the best sort. You can just throw yourself into it and its so soft like feathers.

We drive up along the trail, and in the end there is no trail anymore. Just the endless wilderness. Its biting cold and finally the scooter cant get any further. We just sink in to deeply. Its a special feeling. The view is fantastic.


The littel trip was just great. We hope we gave our guests an uforgettable experience of something simple, yet authentic. This is how we like to do thing. The real way !

Gave & Interiørmessen

2012-01-13T14:01:00.000+01:00

The new year is here, and spring is just around the corner. We are preparing for the coming giftfair in Oslo, called Gave og Interiørmessen. Its a good place to meet new customers.


Jeanette is testing out all our new displays and filling them with jewelry.

The new spring poster is ready !

We will continue our pure silver campaing for WWF

Ths spinners are beeing prepared with the new collections.

Our great basic items.

I år har vi laget 17 mai sløyfer for det norske markedet

Jeanette i farta


We are not quite ready yet, but we are getting there !

Vi ønsker alle forhandlere velkomne til vår stand på Gave og Interiørmessen i Oslo 26.-29 jan

January life

2012-01-08T16:08:00.000+01:00


Hi again ! Its January, and time to get moving ! I want to show you my hobby !


We are a group of women who dance African dance with Raymon Sereba as our teacher.

This time we had great musicians. On different instruments. Most important is ofcourse the drums

Sometimes we sing too. We learn different kinds of african village songs etc.

The man in turqize t shirt is Kossa. He is a marvelous percussionist. And to his left Siddique. It was great to have the Cora player also.

Its quite difficult. One has to listen to the rythms quite carefully, and train the body to move accordingly.

Raymond Sereba is a fantastic teacher. And dancing works wonders. African dance is like laughing with the body !

On the other hand, we dont have any ambitions to become really good. We just enjoy it.


And when I got home I took a hot lovely bath.


With lit candles, and some nice luxurious oil. And then just sink back and enjoy !!

Happy new year 2012

2011-12-31T15:15:00.001+01:00

Dear Friends !

I want to wish you all a very happy new year 2012.
My best and sincere wishes that the new year is going to be a good one.

I want to share with you this beautiful video that I found on Facebook.
Aurora in the sky with diamonds. Take a little time to enjoy this amazing video.

http://vimehttp://vimeo.com/21419634

Lots of love from Birgit

My christmas

2011-12-28T16:23:00.001+01:00

Dear Friends,

I did say I was going to share some pictures from my christmas.
We have had a really nice christmas the traditional way.

The house is ready, we clean and decorate all over.


This red Nisse sits on the mantlepiece every christmas since the children were small.


Our Christmastree is great ! Franz goes out to cut it himself. He searches for the best one !


Julenissen comes to Norwegian homes on Christmas eve. This one in particular speaks german, and his reindeers are always making trouble outside. And Franz is never there !

Christmas morning we have a nice long breakfast with traditional food.

And on boxing day the whole extended family gets together for a big christmas party. We even dance around the christmastree singing christmas songs.

So all in all nothing new has happened. Everything has been like its been for many many years. And thats really great. Thats exactly what we wanted for christmas. Just to be together and enjoy.

Warm christmas greetings from Birgit

Merry Christmas

2011-12-22T13:13:00.000+01:00

Happy Christmas everyone !

Up here in the north, Christmas is the nicest and most important tradition of all.
The light is turning on December 22.nd. The daylight is returning, its going to be lighter every day until mid summer.


The blue hour. Photo: Finn Jørgensen

The daylight starts late, and stops early around christmastime. We have the "Blue hour" every afternoon, when the light is disappearing, and everything looks blue. I just want to share with you some picuteres from this time. Some pictures I have borrowed from some friends.

The low winter sun. Photo: Miriam Sørsvang

I look foreward to celebrate our christmas with Franz, our children, our parents and relatives.

Iceroses on an old window. Photo: Eli Kaldahl

I hope the weather will stay cold. So we can enjoy the winter. I might share some pictures with you too, if I find inspiration to turn on the computer. And with this I want to wish you a very happy and peaceful Christmas.

Love from Birgit

Christmas snow

2011-12-16T17:19:00.000+01:00

Our office in white christmas snow.


After some days with really nasty weather, we were so happy to get some nice snow. This is the view from my office.

In the office the right Christmas atmosphere is there !

The christmastree in the reception is nice


The daylight is scarce, and its kind of bluish in December. Its actually very romantic.

This is Julia in her office.

This is Franz in his office.

Only one week left until Christmas !!

St. Lucia på Engø gård

2011-12-12T16:55:00.002+01:00

Hello dear friends,
Last week I went to a great place called Engø Gård. A totally charming little hotel. I went there on a seminar for female leaders. Its a traing program, where I was a mentor for a younger woman.
Its been great ! I got to meet some really lovely people, and I also got to learn and develop a lot.
I love learning, and I love to get better. I think I did...


This is the courtyard. If you can call it that ? It used t be a farm.

Christmas is approaching, and every door is decorated.

This is the old barn and stable, which has become lounges and restaurant.


In the evening a great dinner with wonderful food and wine !

And as we were finished eating, all the younger women suddenly entered the room as traditional St. Lucia girls, singing for their mentors. Touching !! This is a Scandinavian tradition, celebrating the longest night of the year. December 13th


Before they brok out into a fierce african dance !


Clever bloggers would have photographed the wonderful food. But this is me. I forget to take any pictures until im finished. Im to busy eating !!

The evening ends with a great meeting between beautiful and strong women. Im lucky to do this !

Office Christmasparty or Julebord

2011-11-28T14:55:00.001+01:00

			Dear Friends ! Its almost Christmas. Or at least, its almost December. And this is the time for julebord, or the annual office party. This is an event which is really important in all Norwegian workplaces. And so also at A&C. We dress up the best we can. Jewellery is ofcourse very important, as this is a day to be glamourous and sparkling. We need that, as outside its very dark and cold. But we Norwegians really love christmas. We celebrate at least one month. And the ritual of the Julebord marks the start for us.

This is Tove, our buying manager.

And this is Lars Tore, our managing director, in a party mood !

And this is Julenissen. As you know, the real Father Christmas is from Norway, and he looks like this.

This fantastic couple is our new franchisee in CC Vest. A shoppingmall in Oslo.

And this beautful girl is our new franchisee in Bogstadveien, our oldest shop.


And this great girl has bought the shop in Sandvika. One of our biggest concept shops.


And these poor people used to be our staff, and they are really sorry not to work for A&C anymore. We will miss them a lot !!

Winter is coming

2011-11-17T13:42:00.001+01:00

Hi dear friends !
Its November, and winter is coming. Its frost every morning now. Its kind of nice ! I dont mind at all.
We Norwegians are used to it. The dark time (mørketiden) is over us. The days are getting shorter and shorter. The night is long and black. But we know how to deal with it. Let me show you how !

Our fireplace, its nice to have now in November.

And lots of good firewood, that smells nice.

We have frost every morning now. It is also beautiful !

Frozen landscapes.

Birchleaves in fall. Thanks to my cousin Anne Siri for this beatiful shot.

Winter is coming ! Welcome !

Bli med en tur til landsbyen hvor vi lager sølvsmykkene våre

2011-11-02T16:38:00.000+01:00

A&C has been making our silver jewellery in Indonesia for a long time. We were never happy with the quality of silver jewellery on the market, so we decided to try to make our own. Now, after 15 years of development we are very proud to have our special silver workshop in Indonesia. We make the designs in Norway, but the craftsmen are in Indonesia. Indonesian silversmiths have a centuries long tradition in arts and crafts. A&C, or Arts & Crafts which is our original name. really has a meaning. We have this love for the handmade, we prefer authentic quality. And we want our jewellery to be made well.
Her you can see how we do it.


Vil du være med til landsbyen hvor vi lager sølvsmykkene våre ?

Vi har jobbet i 15 år med å bygge opp en skikkelig håndverksproduksjon av sølv, med design, kvalitetskontroll og flinke sølvsmeder som kan sitt fag.

Alt gjøres for hånd på gamlemåten. Ikke noe støpt eller halvfabrikata takk !

Det er godt og bærekraftig å jobbe hjemme i landsbyen, med familien rundt seg.

Smil og latter og trivsel på jobben er viktig !

Livet her er ikke i hurtigfila, og det er vel en kvalitet.

Det ligger masse arbeid bak hvert eneste lille sølvsmykke.

Et lite marked fullt av frukt og grønnsaker.


Transport med rismotor.

Og veldig mange søte små barn.


Bananer i lange baner

Poleringsmaskinen er enkel

En liten gassflamme er alt som skal til. I tillegg til kunnskap da.

Gullsmedfaget er en tradisjonell kunst som læres fra far til sønn. Og de har vært eksperter i hundrevis av år !!

Sølvet loddes. Det er mange arbeidsoperasjoner i et eneste smykke.

Det er deilig å sykle mellom banantrærne.


Kjøkkendamene.

sølvsmykker silver jewellery for WWF

2011-10-27T13:33:00.002+02:00

This is the collection we have dedicated to WWF. The jewelry is pure handmade silver, decorated with recycled glass. It really reminds us of the sea, which is where we have found our inspiration for the design.


This is Birgit and Nina Jensen. She is director of conservation policy in WWF Norway.

The journalists were queing up to enter into the icebar.

Everybody had to get dressed to enter into the icecold bar.


People were lining up to take a look at the beautiful silver jewellery collections		and to take their own photos.

Here is the team from the WWF office in Norway. This is the second time A&C is selling products for the benefit of WWF. We are very happy to cooperate with such a serious environmental organisation.

Director Nina Jensen was talking about WWF s efforts to preserve and protect the ocean. And how important life in the ocean is, even more so for us Norwegians who are surrounded by the sea. She also expressed their gratitude for the amounts A&C has managed to rise for WWF and the important task it is to preserve our environment.

Icebar Oslo is defenitely a cool place to visit ! You can actually buy A&C jewellery there too !

The launch of our Pure silver collection for WWF

2011-10-26T19:42:00.005+02:00

Weldome to Icebar Oslo
A&C Norway was holding a presslaunch of our new silver collection for WWF
We were presenting our beautiful new collection of pure handmade silver, inspired by nature!

The WWF event is a local Norwegian happening, and not available outside of Norway.
We are very proud to cooperate with the worlds larges environmental organization. This is the second time we are doing it. Last time we made polar bear jewellery and collected NOK 350.000,- for WWF.

This is a pretty cold experience. Everybody has to wear thermal ponchos.
Our A&C market team Anette and Jeanette

A very wise quote there !

The WWF pandas were decorating the icebar.

This is Nina Jensen from WWF holding an opening speach


This special ice torso was specially made for the event


We had many local bloggers visiting, which is great.


There is a very special atmosphere in the icebar.


Eveything is made from natural ice, and sculpted into walls, tables and even the drinkinglasses !

This is Mariann Rosa, a famous Norwegian celebrity !

The design process and our office

2011-10-14T17:32:00.006+02:00

Hi there !

Im Truls !
And I am the cutest little office baby at the moment.
That because my mum is the productdesigner at
Arts & Crafts. And she has to draw the design for the next collection. So she cant stay home with me, even if she has her maternity leave.

But its OK. Because there are so many ladies here, and they all love me !
And I dont mind them either !

My mums office turns into a nursery, and she brings lots of toys for me to play with.

And I am such a good baby, and I just smile and are happy all the time.

I play with my interesting toys, but I must admit that the book about the duck is starting to bore me a little bit.

But then my mum can work. She is called Katja, and she really loves her job here at Arts & Crafts.
Thats because its a really nice and friendly atmosphere, where people can be themselves.

My mum looks cute to ! Dont you think ?
She looks a lot like me, actually.

I just smile all the time !!

And when Aunti Birgit comes to work with my mum, I like to sit on her lap.

We are really good friends Aunti Birgit and I.

But sometimes I pull her hair. Earrings are good to pull too.

And if I get bored, I go to one of the other aunties. There are many of them around, since Arts & Crafts is company with many women.

And sometimes I want my mum. Shes the best !

Here are some more girls. Birgit sais they are really good, and they all love jewellery !

But now they have finished the drawings for next season, so now I have to stay home with my Mum.

Bye for now
Love from Truls

P.S. Aunti Birgit misses me.......

Photoshoot

2011-09-11T17:59:00.001+02:00

Hello again dear friends!
Are you ready for summer 2012 ?We are ! The collection is ready, photoshoot is ready. Our grapic designers are working eagerly to finish the catalogue.

Already next week we are ready for our biannual gathering for distributors and shops. This is always a really nice event. We all meet in Oslo this time. All the girls are excited like a kid on christmaseve.
Unveiling the new collection is better than christmas gifts.

Its really nice to meet our collagues and customers from all over the world. This time our new distributor from China is coming too. We really look forward to see her in Oslo. Im not sure, but I think its her first time to Europe. And most defenitely to Scandinavia.

She is a really nice young woman. Very bravely and she is building the A&C brand in China and is opening on shop after the other.

A&C is really a womans company. Obviously our customers are women. But also the people who create the brand, from designers, producers, entrepreneurs are all women. Women in all links. And quite honestly speaking, I think this makes us a little different from many others. I hope it shows, in our focus on detail, quality and our jewellery which we say is: "simply beautiful". We really care about what we make. And we care how its made. This is really jewellery from the heart !

I might talk more about this another day. Today I was going to show your some pictures from our recent photoshoot for SS2012.


The first picture. The photographer in deep concentration, cathing a lush garden feeling


This house outside of Oslo was our location.


This is a very typcal Norwegian utedo. We dont have many of them anymore.


Nest shot, next outfit

Nice view over the Oslofjord.

The stylist is at hand. Does this belt look ok ?


Somebody has to keep check on the details. Sara is in controle.


The summer has been so rainy. Luckily the weather is OK


A wonderful summerhouse by the fjord.


Can we have some more light on the jewellery please


There are many people in action on a photoshoot


We are also shooting some film for youtube !


Just a nice atmosphere here in this beautiful spot.


A nice scene on the verandah !

So I really hope you have something to look forward to next season.

Love from Birgit

A vist to our mountain cabin

2011-09-08T20:14:00.000+02:00

Hi !

Do you want to see our little mountain cabin ?
The old picture on top is from the place where we have our cabin.
It was the old mountain farm, where my father grew up. On the picture is my grandmother sitting in the grass, and the picture must have been taken in the 1920-30s.

This is the place where we have built our little cottage. You could call it an "eco lodge".

Its a wonderful place, where time stands still, and we get in touch with ourselves. Its so pure and clean up there, that when we come up after a year, everything is still clean adn exacly like it was.


This is Stella. Probably the cutest dog in the world !

Here in Norway we have a very strong tradition to love nature. We love beeing in nature, go for walks, pick berries, or even hunt if you have the land to do it etc. The men in my family always used to hunt for moose. But we dont now, since Franz is from Holland, and does not know this tratdition. Most of us feel very well by beeing in the nature. The quietness and the peace eases our mind. It is really our culture.

But even if I live a very contrasting life; One weekend Im in Paris, next week Im in the mountains. The mountain part is very dear to me. On the other hand, I love the upbeat urban part too.

Last weekend I was supposed to be in Paris on the Pret a porte fair. I have been there the last 15 years, every year. But this year I thought I did not have to go. I stayed home for a change.

So, what was possible then ? Right, to go to the mountain !!
And the weather ? Well, not ideal at all. It was in fact pissing with rain.

But does this stop Norwegians ? No no !

This is Stella. My daughters little dog.
She is the cutest little dog I know.
She loves people, she loves me.
I get kisses all over.

And she loves to come to the mountain of course, like all dogs.
to run around and play.

She is only 1,5 years old. Isnt she the cutest ?

This is how we get hot water. On a wooden stove with firewood.
The water we collect from a natural well. We have the cleanest purest and best ice cold mountain water coming straight up from the ground. Is so good to drink, its like champaign to me !

This is the view from the veranda. This day is really heavy with clouds.
Normally we can look straight at a majestic mountain called Gaustatoppen.

This is Franz on the veranda.

We use candles for light. Its really nice !

This is the interior of my cabin. You could call it an eco lodge. We have made everything so simple as possible, and to look like the old cabins from before. Its a wooden cabin, high up in the mountain. There is no electricity, no real road (at least not in winter) no running water.

On the walls I have some old painting that I got from my grandmother. This one with the fish is from 1948. From the time when the main leisurtime activity of the family was to go to the mountain. They fished and picked berries to save for winter.

And this painter, who was a friend of the family, painted this big trout and a glass of beer. It was probably i big treat and the best they could get.

Im very fond of these painting. I like to keep the history of my familys culture. Its meaningfull to me. I m not just one of these superficial persons who only care about how things look. I like things to have meaning and story.

This great picture is in the toilet. Its an old needlepoint. I think this is the perfect toilet picture.
I bought it at a jumble sale for €2,-

Stella is a real begger dog, she likes bacon too !

A good breakfast in the mountain is always eggs and bacon. And some good coffee.

We both love the quietness and the lack of stress. You get this incredible relaxed feeling. We can do with that, as our lives are pretty full of stress and a million things to do.


This is the cabin. You should see it in winter. Its an eldorado for cross country skiing.


Its nice to go for a walk. We are there, almost all alone. Only us and some wild animals.

So that was a quick visit to our little mountain lodge on a rainy day in Spetember.

Jeg skriver forresten på engelsk, da det faktisk er flere utenlandske lesere enn norske. Og de må jo tro vi Normenn er litt smårare, som reiser til små hytter i fjellet uten strøm. Tja, jeg synes jo det er herlig da !

Love from Birgit

Sunday

2011-08-21T12:06:00.008+02:00

Hi there !

Today is Sunday, and Im at home. Wonderful to have a little rest in between. August is a busy time. After we get back from holidays its just thousands of things that has to happen at work.

Oh well, thats the way it is. Fashion weeks, fairs, photoshoots, the start of new design processes, etc etc. This is the way it is in this business. There is nothing to do about it.

Its a pitty, because this is also the time to harvest from nature. The forest is full of mushrooms now. The other day we went to a secret place, not far from where we live. Alle mushroom places are secret. If you find a place, dont tell it to anybody.

We found lots of Kantarells. These delicious bright yellow mushrooms. They are so beautiful to look at. They grow in old forests, in large groups.

We found so many, we couldnt believe our own eyes. I have never found so many Kantarells before. We got so excited, we were just running from place to the other. Picking and filling up the basket. Before we knew it, we had spent 4 hours in the forest. The basket was full. 6,5 kilos of edible mushrooms.

Today I will cook a leg of lamb. Im going to cover it with spices and garlic now, and let it sit, before I put it in the oven. And then this evening our children and family will come and enjoy it.
Leg of lamb, wild mushrooms and some nice red wine. I love sunday dinners with the family.

I wish you a good sunday to !!

Love from Birgit

My trip to Åland

2011-08-18T19:02:00.009+02:00

Hi again dear friends

This time I will show you some pictures from my last trip. This was last weekend, and the trip went to Finland.

I was to hold a lecture, or speech or whatever you may call it, on a conference. This was a womens conference, on business entrepreneurship for women. It was sponsored by the EU, and the theme was called: To Choose your way. Or "AT VALJE SIN VEG" as they say.
It was quite interesting. It was a mix of women who have started their own business, officials, professors and other scientists, and politicians.

I was one of the women who told their story. and the listeners were around 200 women.

There were many interesting stories. One interesting story was by the woman behind the Finish brand Noolan www.noolan.com

I think the listeners also found my story interesting. The long way we have gone, Franz and I. From streetsellers in Japan, until today. Thats a long and winding road, I can assure you !

I also met the Swedish celebrity auditor Amelia Adamo. The woman behind several very
succesfull womens magasines.

And finally, the President of Finland, Mrs Tarja Halonen came ! Quite an honour to the conference. But then again, it was an important topic. How to make women start businesses. After all, we are 50% of the population. And if we do start businesses, they are different from mens businesses. So its not a question of either, or. Its an addition to a countries output.

What is very important for politicians and officials to understand, is that its a good thing for their country, and their economy. So they must make it possible for women to do it.

When the conference ended, I went out into the sunshine. I went together with a new friend that I met. Kerstin, an amazing firework of a woman from Sweden, that has invented a special wildberry picking tool which is collapsible. (sammenleggbar bærplukker) Her company is called Hooked on nature www.hookedonnature.se

She and I had a cold beer in the sun ! Lovely ! Mariehamn and Åland is a really small place. so by the end of the conference we were almost celebrities too. There was a lady who wanted Kerstin to autograph her berrypicker ! Ha ha.
There was a streetparty going on. Mariehamn celebrated their 150 years, and the local rockband was playing. Kjerstin really got into it after two beers.

Its great to be invited to such events. Its really inspiring to meet all these amazing other women. but also to visit Åland. Åland is a swedish speaking part of Finland, located on an island in the middle of the Baltic sea. I had to go by ferry back to Stockholm, before flying back to Oslo.

A trip to Copenhagen

2011-08-09T22:06:00.010+02:00

Dear Friends,

I think it is better that I write in English. I can see that there are a lot of people from other countries that read my blog. I checked out the translate application, but it does become really strange. And most Norwegians can read english anyway. So I will write in English, if you dont mind.

Well, life here in Norway is slowly going back to normal. At least for most of us.
People are slowly coming back from summer holiday, and have to start to work again.
A new year is ahead, a new fall, a new winter. Marvelous to think of ? Not ! The summers are short here in Norway. And the fall has now started quite yet.

For me it means going straight into the fashion week.
It started with a trip to Copenhagen. Thats always inspiring. It would have been more inspirational to stay for a couple of days. But this was not possible for me this year.

So the day started with getting ut at 4 am to go the the airport. It leaves you pretty tired.

I had to see the fashion show to observe the new trends, according to the Danes.

And what did they show for spring 2012 ?

A very varied style.
Lots of vintage,
lots of colours,
Lots if strange modern ethnic stuff.

Well, lets see what we will do about it...

What our customers want to wear, thats what matters to us.

A&C will always have a certain relaxed look.
Jewellery to enhance your personality, to make you look you best. Without beeing too much of anything.

Simply nice, wearable and beautiful is what we want our jewellery to be!

After I finished one
fairground, I proceeded to the next.
At Cph Vision
I took a break. I found a lovely beanbag to rest in.
That was just so nice.
I was pretty happy to lay back.

It pretty interesting to walk around on the fashion fairs. To watch all the fashion workers, see what that are wearing. Get some inspiration.
The danes are really fashion concious. At least the ones we see on the fairs.

Lars Tore is kind enough to buy me a coffe. (he is always kind)

This is Lars Tore. He is our director.
He was actually busy exhibiting at an other fair. but he did find time to join me at the fair.

Here we are enjoying a coffee.

I got home the same night just before midnight. Kind of tired, I must admit.

This week the fashion week in Oslo continues.

Lots of love
Birgit

LOVEOSLO

2011-07-26T09:37:00.009+02:00

LOVEOSLO 25-07-2011

På ettermiddagen den 25. setter jeg meg i bilen og kjører inn til Oslo for delta i rosetoget som skulle gå fra Rådhusplassen. Hele dagen hadde jeg gått rundt meg selv, og ikke i stand til å gjøre noen ting. Bare sluke informasjon om det forferdelige som har skjedd. Det å delta i en felles handling føltes viktig.

Folk strømmet til sentrum. Det var nesten kø på veiene inn til Oslo. Folk bar med seg bloster.

Etterhvert fikk vi vite at toget ble avlyst på grunn av folkemengden. Det var rett og slett ikke gjennomførbart. Dette var en aktivitet som ble startet på Facebook. Oslo Ordføreren var skikkelig fornøyd med at det ikke var i kommunal regi.

På Rådhusplassen var det et folkehav. Jeg har aldri sett så mange mennesker i Oslo før. Alle gater var fulle. Og alle løftet sine blomster til en hav av blomster.

Vi klarte å lirke oss fram til en flott plass rett foran scenen. Folk sto som sild i tønn, men stemningen var rolig og vennlig.

Jeg hadde god utsikt til backstage området. Der kunne jeg se de kongelige og politikere som gjorde seg klare. Det var bare 10 m unna. Kronprinsessen og Kronprinsen så veldig elegante ut.

Talene til både Kronprinsen og Statsministeren var veldig sterke og gode. Vi er heldige som har så oppegående kongelige og ledere i vårt land. De gav oss klar beskjed; Det handler om at holdningene til hver enkelt av oss betyr mye. Og at det er nå opp til oss hva som skal skje etter 22.7.2011. Hvordan vi skal takle vårt samfunn, og om hva som skal til for å beholde det åpne og frie samfunnet vi har. Enigheten om ikke å svare med hat er stor.

Vi avsluttet med å synge "En himmel full av stjerner" mens tårene fikk strømme fritt.

Etterpå vandret vi oppover i byen for å se på blomsterhavet ved Domkirken, og på ødeleggelsene etter bomben. Her var vi utenfor Nasjonal Teateret.

Vi går forbi A&C butikken på Karl Johans gate, og ser vinduet som knuste. Gudskjelov ble ingen hardt skadet.

Over alt, men spesielt utenfor Oslo Domkirke legger folk ned blomster. Og de tenner lys. Mange har lagt med kort og brev. Det er godt å få gi uttrykk for sine følelser på denne måten. Vi mennesker trenger det i vanskelige tider.

Etter hvert var det blomster over alt

Utenlandske pressefotografer var i aksjon over hele byen. Det gjaldt å finne kreative vinkler for å fange stemningen i byen.

Utenfor Domkirken var det et hav av blomster og lys.

Her står jeg ved fontenen på Youngstorget. Herfra kunne vi se mange knuste vinduer. Det kan ikke ha vært morsomt å være der på fredag.

Etterhvert var det som om sorgen lettet litt. Jeg fikk en slags 17. mai følelse. En behersket en. Det fikk meg til å tenke at 17. mai er en veldig god trening i fellesskap. Jeg er glad for at det er en inkluderende dag, hvor alle kan delta. Demokrati er ikke noe som bare utøves på Stortinget. Det handler om dialogen og de små handlingene i samfunnet.

"Frihet Respekt og Mangfold" Det er våre verdier i A&C, og mange av våre smykker er inngravert med dette budskapet. Det er jeg stolt av å bære rundt halsen akkurat nå.

Klem fra Birgit

Et land i sorg !

2011-07-25T11:40:00.002+02:00

Jeg er akkurat kommet hjem til Norge etter ferie i Frankrike.
Jeg er kommet hjem til et land i sorg. Jeg bare går rundt meg selv, klarer ikke spise eller gjøre noen ting som helst. Jeg leser aviser, sjekker nyheter og sosiale medier.

Jeg har mottatt mange hilsener fra venner av A&C i utlandet. Alle uttrykker sin medfølelse.
Det varmer veldig. Jeg kjenner på det nåværende tidspunkt ingen av de som er blitt rammet.
Men Norge er et lite land. Vi er veldig sammensveiset i en situasjon som denne.

Jeg må si jeg føler skam og avsky fra denne mannen som gjorde dette. Jeg er flau over at vi har slike mennesker i Norge. Men jeg vil ikke hate. Nå må vi sørge for at denne saken ikke får det utfallet gjerningsmannen ønsket. Her er ikke innledet noen krig mot noen.

Unasett forskjellige syn og religioner, så må vi sloss for våre verdier; Frihet, Respekt og Mangfold.

www.ap.no
www.vg.no

Etter bomber og massakre

2011-07-23T15:48:00.003+02:00

Kjære alle sammen,

Dette er så utrolig trist ! Jeg sitter trygt på ferie i Frankrike, men har fulgt med på de forferdelige nyhetene. Hva som skjedde vet dere, det er verdensnyheter, så det er ikke nødvendig å si mer om det.

Jeg mottar hilsner og meldinger fra venner og kolleger verden over. Takk for at dere tenker på oss. Norge er et lite land, og nå står vi sammen i sorgen.

Jeg må si at det er enda godt at dette var norsk idiot. Og ikke noe som kom utenfra. Dette kommer til å prege samfunnet vårt i lang tid framover. Noe så ondskapsfullt og forferdelig.
For en forferdelig type !

Hvordan gikk det med oss i A&C ? Butikken på Karl Johan gikk det greit med.
Vinduene i etasjene over oss eksploderte, og en av våre ansatte fikk en liten glass splint i øyet.
Men det gikk bra, da hun ble reddet av linsene. Ut over det slapp de andre med skrekken.
Butikken ble selvsagt stengt.

Nå er det bare å vente på listene over omkomne. Mine tanker går til alle de som er berørt av dette. Ungdommene, foreldre, venner. Og til de stakkars 92 som har mistet livet. R.I.P.
Vi er føler med dere, og vi skal stå sammen.

Birgit

Midtsommer

2011-06-27T17:45:00.015+02:00

Hei !

Denne helgen har vi vært på midtsommerfeiring i Sverige. Det var utrolig hyggelig opplevelse !
Og litt eksotisk for oss som aldri har vært med på ekte svensk midtsommerfeiring før.

Og det er deilig å feire årets lengste dag !

Vi ble invitert av noen gamle venner, som vi kjenner helt tilbake til den tiden vi bodde på en vakker øy på Filippinene. Det var en helt spesiell tid for både oss og dem. En tid vi aldri vil glemme, og som har gjort oss til ekstra gode venner.
I år ble vi invitert på deres midtsommerfest i skjærgården utenfor Gøteborg, sammen med deres andre gode venner.

Der her de et koselig sted på en liten øy. Øya hadde landbruk i gamledager, men i dag er det bare natur og fugler som har tatt over. Og noen sommergjester. Det minner om "Vi på Saltkråkan".

Man tar seg over til øya i båt. En liten pram. Det skvulper og skvalper og på beina er det best med gummistøvler.

Da vi ankom var alle travelt opptatt med å forberede tingene. Midtsommer stangen skulle dekoreres. Det er et stort kors, dekket med blader og blomster. Og på det skulle det henge to kranser med blomster. Dette er gamle fruktbarhetstegn.

Denne damen her er Svensk, men like fullt en stor A&C fan. Når hun og venninnegjengen kommer til Norge besøker de alltid en A&C butikk og kjøper med seg smykkeskatter hjem til Sverige.
Men her binder hun blomsterkrans.

De var veldig nøye på at alt skulle være "riktig". Nesten som julaften, følte jeg. Alle damene måtta ha kjole på, og gjerne en blomst bak øret.

Jeg hadde ikke noen kjole med meg påøytur, men jeg fikk låne. De stylet meg opp etter beste evne.

Så begynte dansen. Alle sto i ring, og dansen var sangleker. Veldig likt å gå rundt juletreet faktisk. Litt sånn tjo og hei og hoppsasa.

Det er artig med gamle tradisjoner, føler jeg.
Jeg synes det er herlig når særegenhter dyrkes og kulturen kommer til syne. Og hvor ikke alt bare er kommersialisme og overfladiskhet. Det er så mye mer ekte. Det er det vi liker.

Hunden vil også være med på leken.

I Norge kaller vi dette for St.Hans. Og våre tradisjoner er ganske så annerledes enn de Svenske. Jeg lurte på hvorfor, så jeg googlet litt. Der sto det at dette var en gammel hedensk tradisjon, for å feire årets lengste dag, fruktbarhet osv. Stangen med blomstene var et slikt
gammelt symbol.

Men hvorfor lever dette så mye sterkere i Sverige ?
Rundt reformasjonen hadde kirken fått for seg at dette ikke var ønskelig, så den forsøkte å dempe feiringen. De lykkes med dette i Norge, Danmark og Storbritania. Mens i Sverige, Finnland, Latvia og Estland lykkes de ikke.

Noen av sangene kjente jeg i igjen. Bl.a. denne som var "bjørnen sover". Den minnet meg om barnehagen. Jeg tror ikke jeg har danset denn siden da. Det er godt å være litt barnslig igjen.

Franz tar seg en hvil.

Så var det tid for å spise. Også det i følge tradisjonen. Sild og nykokte poteter !
Alle måtte ta med seg en boks sild. Veldig lettvint egentlig. Nye poteter, sild og rømme. Og masse gressløk. Mmmm veldig godt. Og snaps. Og til hver snaps, så sang de. Bellmann og Taube mye rart med morsom tekst. jeg skulle ønske jeg kunne synge, så kunne jeg tatt et stev. Men det kan jeg ikke, så det er best å bare til stille.
Stemningen ble skikkelig høy rundt bordet. Det var veldig artig.

Så avsluttet vi med ferske jordbær og vaniljeis.
Utpå natten skulle det vøre "Janssons fristelse". Det er faktisk enda mer sild og poteter, bare varmt og bakt i ovnen.
Det var godt, men jeg var bare ikke sulten i det hele tatt.

Så danset vi ut i den lyse skandinaviske sommernatten. Mørk blir det jo ikke. Dette bildet ble tatt rundt midnatt.

Det er ikke noe som er så deilig som en lys sommernatt, fuglene som synger og engene som dufter friskt.

Jeg er litt misunnelig på denne tradisjonen. Neste år vil jeg brenne bål og feire Norsk St. Hans.

Hilsen Birgit

Molde

2011-06-19T17:03:00.012+02:00

Hei igjen ,
Nå er det lenge siden sist. Det har vært travelt, som det som ofte er på våren.
Men forrige uke fikk jeg endelig tid til en tur til Molde. For å besøke Arts & Crafts butikken der.
Molde er jo en liten by med bare 25.000 innbyggere. Men like fullt klarer Inger å drive en flott A&C butikk der. Nå skulle vi feire 5 års jubileum.

Inger møtte meg på flyplassen, og tok meg med på en herlig sightseeing tur for å vise meg det fantastisk landskapet. Og for en natur !!

På vakre Eide ble vi møtt av en av jentene som jobber i butikken. Hun hadde med seg sin søte bittelille valp. Hun er lokalkjent, og vi kjører i vei i det vakre været. Dette er første soldagen på lang lang tid.

Her i denne vika var det to delfiner som lekte seg. De hoppet og lekte, og jeg kunne tydelig se ryggfinnene deres. Men å få tatt bilde av dem var ganske umulig. Vannet var krystallklart, luften kjentes som Champagne. Helt herlig var det.

Vi kjører utover mot Atlanterhavsveien. Denne fantastsike veien som slynger seg fra øy til øy, i graderte buer.

A
Kameraet mitt klarer overhodet ikke å fange opp det øyet ser. Det får alt bare til å se flatt ut i forholde til virkeligheten.

Men dette er en så vakker dag. Rundt meg er jeg ommgitt av fjelltopper med snø, grønne lier og klart blått vann.

Vel framme på en fantastisk rasteplass drar Inger fram lunch. Hun sjenker opp et glass Molde Champagne. Nærmere bestemt Annanasbrus fra Oscar Sylte ! Moldensere elsker det !
Om jeg ikke også er begeistret ?
Vel, jeg tror jeg foretrekker ekte Champagne jeg gitt. He he !

Men lunchen var fantastisk. Solen varmet, utsikten var helt fantastisk. Vi koste oss med ferske jordbær og deilig ferskt brød og salat.

Dette var en opplevelse. Nede på veien gikk den ene bobilen etter den andre. Det var tyskere, italienere og franskmenn. Dette må jo bare være et paradis å kjøre rundt i.

Etter lunch satt vi snuten tilbake i rettning Molde. Over alt var det vakkert.

På veien stikker vi innom og hilser på hestene til Monica. Er de ikke vakre, der de beiter i vannkanten.

Over alt rundt meg er det så skjønt.

Vi reiser til Arts & Crafts butikken, og der møter vi disse to flotte jentene som jobber i butikken.
Begge to med nydelige smykker på, som så veldig flott ut.

Jeg bodde på hotell Seilet. Et veldig flott hotell av internasjonal klasse. Rett ved den store nye Aker stadion. Det er sånnt som skjer når man har både Røkke og Gjelsten som har visjoner for hjembyen sin. Jeg var imponert.

Og rett utenfor hotellet kom Hurtigruta seilende forbi.
.

Vi tar oss noe å drikke i den deilige kveldssola. Et glass hvitvin i den deilige sommerkvelden var nydelig. Det var så rolig og rent og skjønt.

Her fikk vi jammen et bilde av oss alle tre. Det er Inger som eier og driver butikken.

Og på kaia sto folk med fiskestang. Dette var et russisk par, som fisket seg middag. Jeg spurte om de fikk noe ?

Fisk ! Fisk !! sa mannen og viste villig fram fangsten. Rett bortenfor sto noen afrikanere.
De ville også fange seg gratis middag.

Så gikk vi inn på restauranten. Jeg spiste stekt klippfisk. Når jeg er i Molde VIL jeg spise fisk. Jeg kan rett og slett ikke tenke meg å sette meg ned å spise industri pizza når jeg er et sånt sted.
Og heldigvis hadde de lokale retter på menyen. Ellers hadde jeg blitt sur !

Oppe i 15. etasje åpnet en ny bar denne kvelden. Kul ny bar med blått lys.

Molde by night rett før midnatt en dag i juni.

For en vakker by Molde er !

Farmlife - det er sommer!

2011-06-15T15:13:00.003+02:00

Vårpuss

2011-04-30T20:26:00.013+02:00

Heisann kjære venner !

Da er våren er kommet til Lier !
Det er herlig. Kornet spirer på åkrene som omgir huset vårt.
Liene er grønn, og også fra vårt kontor på Egge ser vi bare grønnt og grønnt.

I dag som det er lørdag, burde jeg ha raket litt mer i hagen. Men så fant jeg ut at jeg ikke hadde lyst. Franz reiste til fjells for å delta på Skarverennet.
http://www.skarverennet.no/ sprekingen !

Da gjør jeg heller noe jeg har lyst til også . Så får vi ta rakingen i morgen, sammen.

Jeg kjørte inn til Bogstadveien for å handle litt vårtøy. Det er viktig å freshe seg opp litt når våren kommer.
Jeg stakk naturligvis innom butikken vår i Bogstadveien. Der yrte det av liv. Glade Osloborgere som var ute og nøt solskinnet, og tydeligvis var ute i samme ærend som meg. Nemlig en liten vår puss.

I butikken gikk det unna. Jeg elsker jo å selge og prate med kunder. Det å finne akkurat det riktige smykket til den personen jeg har foran meg er utrolig morsomt. Det å finne akkurat det smykket, med de rette fargene og formen til å bringe fram personligheten er utrolig morsomt.

Det som er mest populært akkurat nå er smykker i pudderfarger. Jeg fikk høre at et medlem av det norske kongehuset var innom og kjøpte et sett fra akkurat at den kolleksjonen hos en av våre forhandlere . Det er jo hyggelig ! Det blir spennende å se om vi får se det på bilde ?

Ha en riktig god 1. mai ! Hilsen Birgit

Påskehilsen

2011-04-16T17:16:00.009+02:00

Hei,
Da er vi hjemme igjen etter en lang og intens designreise. Nå skal det bli godt med påskeferie !

Det er lange dager, og mye arbeid som ligger bak kolleksjonene våre. Det er en ting å skulle være innkjøper og velge. "Det er pent og det er ikke pent. Det tror jeg på, og det tror jeg ikke på."

Dette er ikke det vi holder på med. Vi skaper alt fra bunnen av.Det er virkelig noe helt annet.
Og veldig mye mer arbeid. Som starter lang tid i forveien.
Vi tengner deler, planlegger konsepter. Og så reiser vi ned for å sette dem sammen. Dette gjør at vår kolleksjoner blir helt unike. Og rett og slett litt finere, håper jeg.

Vi sitter intenst og lager smykker fra tidlig morgen til sent på kveld. Derfor er det utrolig deilig med noen avbrekk i denne deilige Kinesiske parken vi akkurat har oppdaget.

Det er vår i Kina nå, som de fleste steder på den nordlige del av kloden. Og det er så fantastisk. Vi har funnet ut at det er en vakker park, rett bak hotellet vårt. Det er bare så deilig å ha et sted å få litt frisk luft, og kunne gå litt. Skjønt frisk luft....... Parken er i hvertfall skjønn.

Titt tei Tove. Min fantastiske kollega som er fast del av designtemet vårt. Her gjemmer hun seg i et vakkert mandeltre. Det er så vakkert med alle de nydelige trærne som blomsrer på bar kvist.

Når de førsk skal lage en park i Kina, så sparer de ikke akkurat på kruttet. Parken var diger, og beplantet og bebygget på det aller vakreste. Nydelige små broer, fantastisk beplantning og skulpturer over alt.

Og når vi ikke lager smykker eller går tur i parken, spiser vi ! Ah, maten er så god !!!

Her er det Koreansk barbeque. Kjøtt som blir grillet ved bordet, og så pakket inn i grønne blader, sammen med soyabønne pasta med chille. Nam nam

Da vil jeg bare ønske dere en veldig god påske.

Design reise

2011-04-01T17:21:00.008+02:00

Hei og hå !

Da holder jeg på å gjøre meg klar til neste designreise. Skal hjem og pakke kofferten ganske så snart.

Foran en slik reise så blir det alltid litt stress. Mange ting skal være klart til du kan reise. Jeg gleder meg litt, og jeg gruer meg litt. Og så er det en god porsjon ren rutine fordi jeg har gjort det så mange ganger.

Noe av det jeg gleder meg til er dette: Deilig deilig Kinesisk og Koreansk mat. Dette bildet er fra forrige tur. Da hadde vi med oss norsk rakfisk som vi serverte. De elsker rakfisk i Kina ! Og jeg elsker kinesisk mat i Kina. Måltidet på bildet er et skikkelig fusion vil jeg si. Norsk julemat og Kinesisk og Koreansk i skjønn forening.

Dette derimot, gleder jeg meg ikke fult så mye til. Dvs. jeg både gruer og gleder meg. Det er ikke lett å lage en ny kolleksjon. Det er rett og slett temmelig vanskelig. Men så er det også utrolig morsomt. Det er jo faktisk en av de tingene her i verden som jeg virkelig elsker. Å være kreativ, produktiv og oppfinnsom. Det er gøy.

Men kreativitet er også vanskelig. "Det gjør ondt når knopper brister" sa Kerstin Thorvall (tror jeg..) Og det gjør det.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke trenger å rydde opp etter meg selv !

Men så gleder jeg meg til dette da. Å kunne gå ut til forskjellige artige restauranter om kvelden og spise deilig mat. Det hender jo vi blir tatt med ut og spise. Noen ganger til veldig flotte steder. Andre til mer vanlige steder. Det kan være vel så bra det. Koreansk barbeque er en favoritt. Med grillet kjøtt, hot bønnesuppe og 25 fedd hvitløk. Nam nam

Men dette er en av det jeg virkelig gleder meg til. Kinesisk fotmassasje ! Ah det er så godt.
Først får man bena i en stamp med glovarmt vann, før de bruker halvannen time å massere alle medisinske punkter på bena dine. Det er så deilig, sunt og helsebringende. Etterpå sover man som en baby.

Gymtøyet skal med også. Opp og trene i treningsrommet hver morgen klokken 7. Det er faktisk klokken 01.00 norsk tid. Så man er litt trang i øyene den første morgenen. Men det gjør godt. Man trenger det for å yte sitt beste.

Så sånn har vi det på reisene våre. Da får vi håpe at vi klarer å lage enda en flott kolleksjon smykker vi kan være stolte av.

Hilsen Birgit

Next winter already ?

2011-03-18T16:23:00.004+01:00

Hei !

Nå er det lenge siden sist. Her hos oss har det skjedd ganske mye. Ikke før har sola vendt tilbake til vinterlandet Norge, og fått ørlitegrann varme i seg, så er vi i gang med å selge inn neste høst.

Det er sånn det er i vår bransje. Det handler om å ligge langt foran.
Vi har derfor alt klart for høsten allerede nå, og får nesten daglig besøk av våre utenlandske distributører. Vi har allerede hatt besøk av Russland, Estland og Italia.

En liten smakebit fra showrommet vårt i Oslo. Her stiller vi ut høstens nyheter.
Og responsen har vært formidabel. De bare elsker det de ser.

Det er litt godt for oss å vite. Det er jo spennende hver eneste sesong.
Har vi klart å skape det de vil ha ? Man vet aldri, og noen sesonger er bedre enn andre.

Forut for det hele må vi ha et fotoshoot. Her vi, meg sammen med stylisten Linda og vår vakre modell.

Fotoopptaket ble gjort på denne vakre gamle gården, med disse fantastiske stabburene.
Våre utenlandske gjester skjønner sikkert ikke at dette er musesikre lagringshus. Men det ser garantert veldig norsk ut.

Brrrrrr. Det er ikke lett å være modell i -12 c Men det er en del av jobben. Frys, smil og se avslappet ut. Bildene ble kjempefine.

Her har vi våre grafiske designere Gøril og Marita i fullsving med detalj fotografering.

Nå ser vi bare fram til at denne snøen skal smelte. Nå er vi lei av vinteren. Vi lengter etter sol. Da kommer vi til å krype ut, som bjørnen fra hiet. Vi gleder oss til å myse mot den skarpe nye sola og kjenne på strålene som gir varme til forfrosset sjel.

Ha en god helg !

flere butikker

2011-03-01T16:45:00.005+01:00

Her er noen flere butikkbilder fra Kina. Jeg drømmer om at butikkene i Norge kunne se ut litt på samme måten....

Inngangen til et aldri så lite varehus i Kina, i en liten du by du ikke har hørt om en gang...
På en 7-8 millioner mennesker

Og her har vi den nye kolleksjonen presentert. Bang Olufsen og Diesel kan skimtes i bakgrunnen.

Dette er et veldig lekkert varehus, med brandbutikker så store at jeg har ikke sett maken i hele Skandinvia.

Hva synes dere ?

Hilsen Birgit

En rask tur til Kina

2011-02-27T08:59:00.014+01:00

Vi måtte en rask tur til Kina forrige helg, for å ordne opp i litt praktiske ting. Det er nesten utrolig at det går an å reise så langt, på så kort tid, og fortsatt føle at alt gikk helt greit.

Jeg pleier jo å være borte lenger hver gang jeg er i Kina. Men da reiser jeg for å jobbe med design, og lage prototyper. Man blir jo vant til det etterhvert. Jeg er ikke så veldig plaget av jetlag lenger. Dvs. jeg har sikkert lært meg å håndtere det.

Dette er et helt vanlig varehus i et liten Kinesisk by du ikke har hørt om en gang, på bare 7-8 miliioner mennesker. Her snakker vi rask utvikling. Og det rare er, de vil ha akkurat det samme som oss !

Vestlige merker og produkter.

Vi fikk tid til å besøke en av de nye A&C butikkene. Kineserne elsker våre smykker og synes de er superkule. De er nok litt annerledes en de tradisjonelle tingene de har vært vant med, men nettop derfor blir vi ansette som svært kule.

I Kina er A&C eksklusive smykker fra Norway. De koster også mye mer der enn i Norge.

Våre nærmeste naboer (som jeg ikke fikk med på bildet) er Burberry og Dolce & Gabbana.

Vi traff denne kunden i en av butikkene. En kul moderne jente med LV veske, Uggs på føttene, og A&C smykke rundt halsen !

Hun syntes det var kult å bli tatt bilde av til bloggen. Men hun får ikke sett det selv, blogger ikke virker i Kina.

Det er morsomt å se at en Kinesisk kvinne er egentlig ikke så forskjellig fra en norsk. Og de ønsker seg akkurat de samme tingene.

Hilsen Birgit

Smykkelansering på Karl Johan

2011-02-13T09:49:00.004+01:00

Da la bildene seg i motsatt rekkefølge. Da er det bare å begynne nederst.

Chupa Chups til alle !

Fornøyd dame som kjøpte gave til dattern sin.
Det blåste så forferdelig at vi ble nødt til å klippe av den rosa løperen desverre.

Cat woman Jeanette ønsker velkommer før avduking
Kø er kult !
Henriette Steenstrup har sikret seg Fam smykker til både seg og Else. Jeg bare håper ikke hun låner dem bort til Maja Virrak.

Lanseringsfesten

2011-02-06T10:07:00.008+01:00

LANSERINGSFEST FOR FAM IRVOLL SIN KOLLEKSJON FOR A&C

Torsdagens event ble litt av en suksess. Det har versert massevis av linker og snutter som er delt på facebook. Så det trenger jeg jo ikke å gjenta her. Her får jeg heller ta dere med litt bak ikulissene. Litt sånn bak fasaden.

Stedet vi var på var Månefisken, rett ved Akerselva. Jeg ankom litt før det begynte. Da hadde A&C teamet holdt på hele dagen. Det var våre jenter fra grafisk avdeling, sammen med vår salgssjef som hadde planlagt og gjennomført alt sammen. De pyntet lokalet med bannere, utstillinger, og roså løper.

Da jeg ankom var også teamet til Fam godt på plass. Backstage de godt i gang med å style modellene.
Ville hodeplagg, sinnsyke sko og de nye smykkene i store mengder.

Mariann Thomassen er modellen som fronter serien. Mariann er jo bare en kul jente. Hun bare elsker å kle seg ut, og skape de mest vanvittige outfits. Men i tillegg til det, er hun en utrolig hyggelig jente som det har vært en stor glede å samarbeide med.

Ute i lokalet er også Fams familie på plass. Her ser dere Fams mamma og mormor. De er med på alt Fam gjør, og er hennes hjelpere.

På menyen sto Cupcakes og Sjampanje. Disse FANTASTISKE
kakene var også bake av en A&C ansatt.
De var så vakre som kunstverk. Pyntet i samme tema som smykkene. Og til min store forundring, de smakte også utrolig godt ! Kremen var deilig, og nede i kaken var det blåbær. De var rett og slett helt nydelige !!

Jenta som lager disse fantastiske cupcakesene, heter Yvonne og jobber på A&C butikken på Ski Storsenter.

Så begynner kjendisene å komme strømme til. Jeg ser fler og fler kjente. Alle spør hvem han med naglejakka er. Han heter Storm Pedersen vistnok, og kommer snart til å bli veldig kjent. Han jobber med norske Top Models, og har jobbet i New York før. Så kom Petter Pilgaard med kjæresten. Hun hadde på seg det kuleste kjedet i A&C kolleksjonen denne sesongen.
Også mange bloggere kommer. De jeg kjenner igjen er Trine Grung og Fotballfrue.

Vi koste oss med herlige drinker sponset av Smirnoff,

Og de som hadde lyst på mer sukker kunne spise Chups Chups kjærligheter så mye de ville.

Morris Mini var også sponsor og drev VIP service med sune superkule små biler.

Tusen takk til alle som har bidratt. Tusen takk til alle sponsorer som har vært med å gjøre dette mulig. Jeg vil rette en spesiell takk til alle våre A&C ansatte, som har gjort en ekstraordinær innsats. Men jeg tror alle synes det var utrolig gøy å være med på.

Smykkene kommer i butikkene fra lørdag 12.2. Offisiell lanseringsdag er riktignok den 14.2.
Ikke vent, det er limited edition.

Og noen ord om kolleksjonen: Dette er ikke smykker for alle. Men til gjengjeld for dem som liker en fargerik og humoristisk stil så er dette tingen. Det er kanskje ikke alle som makter å kle seg i Fam stil fra topp til tå. Men digger du stilen, så kan du bare velge et smykke i steden. Ikke dumt ?

Travel uke

2011-01-31T13:39:00.006+01:00

Hei !
Dette blir en travel uke ! Men hjelpe meg så gøy det er.

Det er alltid travelt på denne tiden av året. Det er sånn i denne bransjen. Det er nye kolleksjoner, inspirasjon og reiser, designarbeid som ligger langt fram i tid. I tillegg til masse annet som må ordnes.

Det som står for tur til uken, er den store lanseringsfesten for Fam Irvoll kolleksjonen. Vi skal ha en skikkelig heidundrende fest på et av Oslos hotteste steder. Gjestelista er allerede proppfull av kjendiser og journalister. Desverre er dette et lukket arrangement, med gjesteliste. Jeg tror det kommer til bli kjempekult ! Mariann Thomassen har jo vært modell for oss for denne kolleksjonen. Den dama har bare en evne til å sette sammen de mest utrolige outfits. Helt fantastisk. Hun er forresten en utrolig hyggelig jente. Så proff å jobbe med, og så positiv og engasjert. Jeg tror hun likte å være modell for oss også. På festen skal Lise Karlsnes være DJ. At Fam kommer er jo selvsagt, men hun har jo bolle i ovnen, så det blir vel ikke så mye festing på henne den kvelden. Men hennes utrolig kule og fargerike fremtoning lar seg ikke stoppe av den grunn vil jeg tro.

Jeg reiser videre til København neste morgen. Må stå opp veldig tidlig !! Huttetu, men sånn er det bare. Der skal jeg ned og besøke moteuken i København. Det er nødvendig for å følge med, få ny inspirasjon og se hva som skjer.

Så det blir min uke. Jeg gleder meg !!

Hilsen Birgit

2011-01-26T21:58:00.002+01:00

Det er så mange bloggere på gang nå, det er utrolig gøy.

Jeg ble tipset om han her av Fam:

http://jonlundemoen.blogg.no/1296060089_i_love_boys.html

Historien bak Fam og A&C

2011-01-15T17:49:00.011+01:00

Hei!
Nå begynner jeg å glede meg jeg! Dette blir gøy!! Det er første gang vi har gjort noe sånnt.

Vi har fått den norske designeren Fam Irvoll til å designe en smykke kolleksjon for oss.

Den lanseres i februar. Rett før Valentines tilogmed. Vi skal ha en forhåndslansering i A&C butikken på Karl Johan fredag 11.2.

Så hvis du være en av de første i verden til å kjøpe et ekte Fam Irvoll smykke, så er det bare å møte opp ! (mer info kommer)

Kolleksjonen kommer kun til å være tilgjengelig fra Norge foreløpig.

Det hele begynnte for en god stund siden. Jeg hadde vært på Oslo Fashion Week. Der hadde jeg sett en del visninger av forskjellige norske designere.

Så så jeg Fams visning !!
Det var andre boller. En herlig tydelighet, som passet rett i smørøyet til målgruppa si.
Fargerikt, morsomt, fullt av avslappet humor.

Dette er mote for jenter som er seg selv, og gjør akkurat som de vil, tenkte jeg.

Smakebiter fra de kolleksjonene; Sailor, Cherry og Candy

Det passe som hånd i hanske med A&C sin filosofi.
"Freedom to be yourself" var alltid vårt motto.

Det var hjerter og det var matroser og det var en hyllest til homser. Helt herlig !!
Det hadde jo vært kult om hun kunne lage noe for oss, tenkte jeg. Jeg ringte Fam, og presenterte meg. Og spurte om hun kunne tenke seg å designe en smykke kolleksjon for A&C.

Det hadde Fam lyst til !
Vi trommet oss sammen, møttes hjemme hos meg. Og Fam tegnet i vei. Sammen med vår superflinke produktdesigner Katja ble ideen til virkelighet.
Det er hjerter og godterier og de villeste kirsebær.

Det blir spennende å se hvordan det går.
Vi skal ha store arrangement og åpningsfester og litt av hvert. Så følg med her, så skal du få høre mer.

Hilsen Birgit

How to brighten up a winterday in January

2011-01-11T14:23:00.003+01:00

Hei hei !

A small video on the bright sides of life in Norway on snowy January day.
Enjoy:

http://www.sedenne.no/v/872/

Best regards
Birgit

Godt Nyttår !

2011-01-04T19:04:00.003+01:00

Hei !!
Jeg vil bare sende dere alle en forsinket nyttårshilsen for 2011.

Jeg har nemlig akkurat kommet tilbake fra en inspirerende reise til San Francisco.

Franz og jeg har vært og besøkt vår sønn, som studerer der.

Over alt var det koselige kafeer som serverte "organic" og handmade alt mulig. Det er herlig, vi følte oss helt hjemme.

En tur til Golden Gate er obligatorisk. Vi var ikke akkurat de eneste turistene der. Men det gjør jo ikke noe. Det er jo et sted man bare må se.

En tur for å se på the Redwoods hører også med.
Disse mektige trærne som har overlevd i over 1000 år.
De er vakre og mektige, og får deg til å føle seg liten.
Og det var godt med en god vandretur, og få rørt litt på kroppen.

San Francisco er en utrolig facinerende og spennende by.
Alt fra arkitekturen, med disse flotte Victorianske husene over alt. Sjarmerende og vakre hus, fulle av karnapper og utspring. Og mange er malt i spesielle farger. Absolutt veldig fint, morsomt og særpreget.

Alt var preget av individualisme og kreativitet.
Helt herlig ! Og helt ekte og autentisk. Slett ikke noe "plastic fantastic" som en forutinntatt kan forvente i USA.

At dette var hippiebevegelsens arnested er ingen overraskelse. Faktisk er spiriten godt bevart ennå.
Folk var utrolig vennlige og lett å komme i kontakt med.

Vi blir alltid veldig inspirert av å besøke nye steder og nye kulturer. Historie, arkitektur, mennesker og deres estetikk. Dette er ting jeg bare sluker.
En tur i Haight Ashbury distriktet var som en reise tilbake til 1975.
Folk kledde seg i de merkeligste outfits. Veldig morsomt å observere. Butikken der solgte fortsatt pannebånd, slengbukser og knytebatikk.
Det blir litt vel stivnet i fortiden for meg. Selv om vi også føler oss som gamle "travellers" og "hippie at heart", så har vi utviklet oss. Vi skal lage smykker for oppdaterte kvinner som er opptatt av mer enn mote, tenker jeg. Ha en god 2011.
Hilsen Birgit

En julehilsen

2010-12-17T22:07:00.012+01:00

Hei !

Da vil jeg bare ønske dere alle en riktig god jul !!

Jeg har lagt merke til at bloggen vår har ganske mange utenlandske lesere. Det er jo kjempe hyggelig !

Happy Christmas to all our friends around the world, from us here in Winter wonder land !!

The pictures are taken in our near surroundings.

See how beatiful the cold can be.
We have deers coming to the house everyday.
See how they jump through the powdery snow, and see how the winter sun sets in early afternoon. This is our inspiration for our winterdream collection.

Have a wonderful Christmas !
Love from Birgit

2010-12-11T23:58:00.010+01:00

Min Diwali feiring i Jaipur var over. Jeg var glad og fornøyd, og mett på inntrykk. Opplevelsen min med å kunne få lov til å formidle fest og glede til gatebarna og barna i slummen fylte meg til randen.

Jeg følte meg så privilegert å få lov til dette. Og det var deilig å tenke på at i hvertfall disse barna har fått en ny sjanse i livet. Selv om det er så mange mange flere som ikke er så heldig.

Jeg skulle kjøre tilbake til Delhi. Ramavtar, min sjåfør, hadde jeg gitt fri til Diwali. Og vi avtalte at han skulle komme og hente meg klokken 10. Det var best å starte i tide, og beregne god tid i tilfelle trafikk kork.

Ramavtar kom som avtalt, til min store lettelse. Man skal aldri ta noe for gitt i India.Vi kjører av gårde.

Har du noe musikk, spør jeg Ramavtar. Jeg elsker Indisk musikk. Det hadde han ikke, men han vrenger snart inn langs veikanten. Jeg gir han 100 rupee og han kommer straks tilbake med 2 kassetter. Han dytter inn kasetten og setter på musikken, Det spraker og det knaser. Og lyd kommer ! De høytalerne hadde sett sine beste dager. Gjennom et inferno av spraking høres frenetiske indiske trommer. Ja ja, bedre enn ikkeno. Ikke helt sikker.

Vi kjører ut mot Jaipur Delhi national highway. Det går greit. Solen står høyt på himmelen. Temperaturen er deilig. Det er liv og røre. Vi kjører gjennom forskjellige tettsteder. Et sted er det et veikryss. Ved veikrysset er det en trafikk øy. Der ligger det en mann. Med kroppen uti veibanen. Er han død ? Vi stopper for å vente på klarsignal. Jeg ser at han puster.. Gudskjelov.

Rett ved, dvs. på samme trafikkøy står det en politimann og dirigerer trafikken manuelt. Bryr han seg om den halvdøde mannen ? Nei det var ikke hans jobb. Han bare dirigerte trafikken han.

Vi får god fart, og legger mil etter mil bak oss. Bebyggelse blir mindre og mindre. Vi kommer lenger og lenger ut på landet. Det eneste man ser er store reklameskilt langs veien, hvor Indias mest kjente skuespiller A.Bachan sitt karakteristiske ansikt med sort hår og hvitt skjegg reklamerer for det ene etter det andre. Den mannen er ikke redd for overeksponering. Han soper inn vil jeg tro. Denne gangen er det et sementselskap som ønsker happy diwali.

”My family ....” sier Ramavtar. ”Khana roti ?” Jeg skjønner at han spør om jeg vil bli med han hjem til familien og spise lunch ? OK, sier jeg. Jeg er med på alt som er gøy.

Snart vrenger han av highwayen og ut på en sidevei. Vel, vei og vei. Det er så humpete og hullete at det mer ligner et elveleie. Det ligger en liten landsby der langs hovedveien.

Veien er knapt kjørbar i stykker, den er så humpete at en norsk fjellvei i vårløsningen er som autostrada å regne.

Veien svinger seg fram, snart er det ingen hus mer. Bare rent åpent

landskap med dyrket mark. En liten jente går langs veien, vi stopper og hun får sitte på. ”My daughter” sier han. Jeg forstår at vi nærmer oss. Etter en stund stopper vi ved et hus.

Det kommer straks en gruppe fargerikt kledde mennesker og glor.

I India så kan man trygt si at de glor. Helt åpent nistirrer de, og er nysgjerrige. Men de smiler og er vennlige.

Da jeg var ung jente og reiste rundt i India alene, følte jeg ikke alltid slike situasjoner trygge. Nå mange år senere, gjør jeg det. Jeg tenker at jeg klarer å vurdere mennesker og deres intensjon. Jeg det går andre veien også. Luringene gidder ikke å prøve seg på meg lenger. Eller kan det være at jeg bare ser dumt på dem ?

Dette er en av naboene.

Så begynner vi å gå. Huset var enda et stykke borte. Men veien gikk ikke så langt. Det siste stykket må vi gå. Vi går på stier langs jordene. På jordet vokste det belgvekster. Aha, er det sånn linser vokser, tenker jeg. ”Dal” bekrefter Ramavtar.

Vi kommer til gården. Det ligger noen bøfler og tygger drøv. En ku står bundet i et tre.

Inne på gårdsplassen er det et tuntre, og noen charpois står plassert. Det er enkle senger med flette underlag som man kan sitte eller ligge på. Rundt om gårdsplassen ligger rommene i huset. På gårdsplassen sitter faren.

Ut av et rom kommer den gamle onkelen. Kona og moren duker også fram, men de holder seg i bakgrunnen, slik Indiske kvinner gjør til du blir kjent med dem. Det er seks barn som løper rundt.

Jeg hilser pent og legger håndflatene mot hverandre, bøyer meg og sier Namaskar. De ser nysgjerrig på meg. Huset har ikke innlagt strøm. Rundt omkring er det bare jorder. Jeg ser meg omkring. Ser på hvor enkelt huset er innredet. Her er det ikke mye oerfødig.

Dette er et av rommene i Ramavtars hus.

Halvparten av husholdningene i India har fortsatt ikke innlagt strøm. De lever ikke i en pengeøkonomi, men en natural husholding. Ramavtar pendler til Delhi hver uke, hvor han er sjåfør. Jeg tror den familien har det bra. De har det enkelt, men dette er ikke fattigdom.

Han viser ildstedet, og sier Chapati. Jeg forstår at det er her hun steker brødet. Rett bortenfor er det et rom fylt av sekker. Det er kornkammeret. Her

oppbevarer de forskjellige kornsortene og linsene som de selv dyrker. Her kjøpes det knapt noen ting. Alt dyrkes på jorda rundt huset. De maler nok melet selv også.

Jeg drar frem kameraet mitt. Og bestefar får for seg at han bør ta på seg turbanen sin. Han setter i gang. Han liker å bli tatt bilde av. Jeg ser det på øynene hans at dette er litt stas.

Barna stimler omkring, og det slår meg hvor kjærlige de er mot hverandre. Og hvor heldige mange indiske barn er, som får så mye kjærlighet fra alle medlemmene i storfamilien.

Etter en stund er den orange Rajastanske turbanen snurret på plass. Da er det på tide med en røyk Han fyrer opp en bidi. En liten sigarett laget av et tørket blad. Det lukter godt av røyken.

Inne i et annet lite rom sitter moren og koker te. Jeg trodde først hun lagde sabzi. Det er grønnsak karri som er en vanlig indisk hovedrett. Det var feil, det var te på gang. Deilig te laget av melk og vann kokt opp med teblader.

Jeg begynte å lure litt på når den maten skulle bli ferdig. Jeg så ikke antydning til noen mat. Hadde han ikke ringt og sagt fra, tenkte jeg?. Litt dum der ! Ikke har de strøm, at de har mobil er meget mulig. Men å forberede seg noe før akkurat der og da i India ? Umulig ! Det skjer ikke noe før de ser deg i døra uansett.

Men så begynner det å skje noe. Datteren kommer bærende med en bunt tørre pinner. Så henter mor litt vann i leirkrukken. Så setter hun seg ned. Hun tenner opp i det lille ildstedet. Hun tørker av den lille jernpannen med et stykke klede. Så heller hun vann over det grove selvmalte melet som sto klart. Hun knar deigen med rutinerte bevegelser. Snart klapper hun en rund kule flat. Jernpanna er varm og klar. Den første Rotien går i panna. Den er tykk og solid. Når den er ferdig, smører hun den inn med hjemmelaget ghee. Smør laget av melken til bøffelen vil jeg tro.

Ramavtar er opptatt av at jeg skal få lassi. Det er en drikk laget av syrnet melk eller youghurt. Han hjelper til, og legger noen frø på stekeplata og rister disse. Jeg tror det var jeera, eller cummin. Melken oppbevarte de i en leirkrukke. Jeg ble litt bekymret, og forestilte meg at det kom til å smake stramt av gammel melk og bøffel. Jeg lurte litt på hvordan jeg skulle få det ned hvis det smakte harskt og stramt. Jeg har fortsatt et barndomsminne fra en gang noen forsøkte å servere meg melk rett fra en ku ! Noe så kvalmt !

Så var maten klar. En varm smurt chapati/roti (det er det samme) En skål med kald sabzi (grønnsaks kurry) og et glass lassi. Jeg tok forsiktig første bit. Det var godt ! En grov tykk roti, laget av grovt mel. Stekt på bål, og smurt med ghee.

Det var skikkelig godt. Lassien smakte svakt syrlig, men friskt og godt. Maten lå tungt og godt i magen. Alt var så hjemmelaget, så fult av fiber og næring. Et næringsrikt og fullstendig måltid. Jeg spiste godt.

Bestemor kom rundt hjørnet og betraktet meg. Hun smilte og slappet av og likte at jeg spiste så godt. Barna myldret rundt henne. Ramavtar smilte tilfreds han også, og var glad for at jeg satt pris på maten.

Bestefar tar seg en pipe etter maten. Det er hjemmedyrket tobakk sa Ramavtar.

Så var tiden kommet for å reise videre. Jeg var glad for denne opplevelsen. Det ekte landlige India. Vi går tilbake til bilen, og kjører til Delhi.

Hilsen Birgit.

Ville bare vise dere dette, jeg er litt stolt.

2010-12-08T19:11:00.004+01:00

Hei hei !

Jeg vet at jeg har lovet å fortelle historien om da jeg ble med taxisjåføren hjem, på vei fra Jaipur til Delhi. Og det har jeg tenkt å holde.
Jeg har bare ikke funnet tid ennå. Men det kommer snart, det lover jeg.

Men i mellomtiden så fikk jeg så lyst til å vise dere disse bildene her. Dette er fra en av våre nyeste butikker i Kina.

Butikkene våre ligger i forskjellige eksklusive varehus rundt om i Kina. I Kina er A&C et ekslusivt og attraktiv brand. Vi er jo stolte av å selge norsk smykkedesign i Kina. Og særlig med våre verdier som er frihet, respekt og mangfold. Butikken er kjempefin synes jeg.

I dag fikk vi vite at vi faktisk også er å finne i Paris på selveste Champs Elysee. Det har vi ikke noe bilde av ennå. Men når jeg får det, skal dere få se.

This is pictures from one of our latest shops in China.

Hilsen Birgit

2010-12-07T15:02:00.003+01:00

Så blir det min tur til å danse. Tulsi insisterer ! Men det er klart vi må danse, når det er fest.

2010-12-07T14:52:00.002+01:00

A question about language

2010-12-06T19:08:00.002+01:00

Hi to all of you !

I can see that there are many people outside of Norway that are reading my blog !

Or are you just able to look at the pictures ? Maybe you cant understand a word ?

Are you able to use any translation tools ?

I just have to ask, since I dont know. It great that so many people read my blog. Its amazing in fact.

Please send me a comment on this. Id love to know your opinion ??
Otherwise I just want to wish you all a nice pre christmas evening from a cold but very beautiful winterwonderland.

Love from Birgit

Bollywood dance

2010-12-05T18:28:00.002+01:00

Deepak syr julehjerter

2010-12-05T18:12:00.003+01:00

Julehjerte produksjon og litt til

2010-12-05T16:34:00.023+01:00

Jaipur markedet op kvelden før Diwali

Kveldsmarkedet i Jaipur er travelt. Siste dag før Diwali. Alle er ute og gjør de siste gjøremål. Boder fulle av orange tagetes blomster.

Boder som selger alle tingen som trengs til en pooja, en gudstjeneste. Krydder, sukkerklumper, gudebilder og blomster.

Alle husstander trenger store mengde søtsaker. Gulab Jamun, bharfi og annet godt. Det meste laget av pistasjnøtter, kokt melk, og noen ganger belagt med ekte sølv. Indiske godterier er veeeeldig søte. Og ikke alltid like godt likt av den utrente gane.

Mannfolkene er ute i siste liten, og må finne en gave til kona. Et smykke ? Gjerne i ekte gull hvis lommeboka tillater det. Hvis ikke er fake også ok.

Jeg bor på et nydelig lokalt sted. Ikke hotell, men mer et slags pensjonat. Det er meget lokalt, og veldrevet og rimelig. Jeg inntar min deilige frokost ute på gressplenen, mens jeg nyter hver solstråle. For enhver nordmann i novmeber er dette deilig !

Etter frokost er jeg klar. Jeg skal besøke jeg barnehjemmene. Det er flere barnehjem. Et for jentene og et for guttene. I dag var det guttenes tur. Og deler ut gaver og klær til guttene. Guttene er selvsagt kjempeopptatt av fyrverkeriet. Men også de var veldig glad for nye klær.

Møt Sunil. Sunil var opprinnelig et gatebarn, som var så heldig å komme til Ladli. Han har vokst opp der. Sunil har Polio. Han har hatt to operasjoner som I-India har bekostet. Han fungerer nå godt med en krykke.

Sunil driver nå Childline. Det er en kontakttelefon som folk kan ringe hvis de finner barn på avveie. Sunil tar i mot barna, og setter samtidig i gang et apparat for å finne barnets identitet. Om det har foreldre eller slektninger som kan ta hånd om dem. Det gjøres forsøk på å reintegrere barna. Hvis det ikke nytter får de bli.

Noen ganger reiser Sunil ut med rickshaw og leter etter slektninger og familie til de bortkomen barna.

Dette er nå blitt Sunils jobb.

Han behandler hundrevis av henvendelser hvert eneste år.

Møt gutta som syr julehjerter til A&C. De er så stolte og glade over dette arbeidet. Ikke noen flaue fjortiser her, som synes at julehjertesøm er femi. Langt i fra ! Det er med stolthet og glede de gjør dette. Symaskin er jo også en maskin, i hvertfall i deres målestokk. Gutten som sitter bakerst heter Deepak, han var med å kjøpe klær.

Det er de eldre barna som jobber med dette. Julehjertene sys på symaskin. Fine tråkkemaskiner. Guttene tråkker i vei med stor iver. Og skredder er et aktuelt manneyrke i India. Så dette er god trening. En ting er at produktene skaffer både guttene og hjemmet inntekter. En annen at de får arbeidstrening. Det er svært viktig. Det er stor arbeidsledighet. Og med en god trening så får man en helt annen sjanse i livet.

Her kan dere kjenne igjen danseløven fra videoen jeg har lagt ut.

Guttene syr julehjerter på maskin. Så tar jentene over og gjør dem ferdig med perler og det hele. Hjertene kan kjøpes for Kr 39,- i A&C butikkene. Alle pengene går direkte til Ladli og Ladli er avhengig av denne inntekten for å drive.

I tillegg til julehjerter, lager vi også koselige små kort. De er laget av naturpapir, med et fint aluminiumshjerte. Hjertet dekoreres for hånd med et mønster. Deretter syes hjertet på kortet. Så legges det i en konvolutt. Hele greia koster Kr 19,- Det passer til alt mulig. Jul eller gaver.

Vel, dette var nok blogging for i dag.

Men det er veldig inpirerende å se hvor mange som leser dette. Jeg håper det inspirerer dere til å komme til A&C butikken og kjøpe disse produktene.

I neste blogg skal dere få se hva som skjedde da jeg ble med taxi sjåføren hjem........

Hilsen Birgit

Fest på Ladli

2010-12-01T14:02:00.026+01:00

Fornøyd setter jeg meg inn i bilen. Jeg tenker fornøyd på de 400 barna som nå skal få grave seg ned i godteposen sin. Men ennå er dagen ung. Det er mer som skal skje.

(Jeg føler meg litt brydd med disse svært blomsterkransene rundt halsen. Men det er sånn de hilser en æret gjest i India, så dere får bære over med det. Og så synes barna det er veldig gøy å bli tatt bilde av sammen med meg da)

Det bærer til fyrverkeributikken. Denne gangen er det de store jentene som får være med. Dette er bevisst kjønnspolitikk. Guttene velger klær, jentene fyrverkeri.

Vi handler inn fyrverkeri til barna. Fyrverkeri er helt obligatorisk på Diwali. Alle barna på barnehjemmet skal få hver sin pose.

Og så kommer vi til Ladli. Arbeidssenteret på Sodala, som A&C finansierer. Dit kommer barna hver dag. Der jobber de, leker, lærer og har skole.

Feststemningen slår mot meg. Her hadde det vært forberedelser på gang ! En flott plakat møter meg. Og Prabhakar og Abha er velkomst komite. Mens innefor portene står Darshana og flere klare.

Og så en flott rangoli ! Det er et fargerikt ornament tegnet på bakken. Jeg blir møtt med en ny velkomst seremoni. Jeg får blomsterkrans, som er roser denne gangen. Og tikka i pannen, litt rødt pulver og litt ris trykkes på pannen min. Dette er måten man hilser og ønsker velkomme på i India. Lærere og barn har pyntet med krepp papir og ballonger. Gjett om de har gledet seg til denne festen. Det er sikkert som med juleforberedelser, at det å glede seg er halve moroa.

Barna er feststemte og opprømte. Det er fest i dag ! Det er musikk, det er pynt, det lukter god mat !

Alt er rigget i stand. Mikrofon og høytalere. Musikk og feststemning.

Barna viser meg produksjonen av julehjerter til A&C. Det er nemlig sånn at guttene syr selve hjertet på tråkke symaskin. Og så setter jentene på perlestropper og pynt. Det er flotte hjerter til juletreet eller bare en liten hilsen. A&C selger dem i butikkene.

Arbeidet med å sette på perler foregår på tepper på gulvet. Det er helt vanlig å sitte på gulvet i India.

Hvem som helst kan reise til Ladli på besøk. Det er mange A&C venner som har vært der allerede.

Du kan ta turen du også, hvis du skal til India.

Se her, blir de ikke fine da ?

De kommer tilogmed i fine chiffonposer.

Kjøper du et støtter du Ladli. Kr 49,-

Dette er en liten ting som passer til alle.

Det betyr alt for barna å ha gode oppgaver. Og inntekten er helt nødvendig for å drive senteret.

Så begynner festen på ordentlig. Prabhakar tar ordet og ønsker velkommen.

Prabhakar har opprinnelig vært professor i sosiologi ved universitetet i Jaipur. Det er jo uten tvil hans og kona Abhas ære at I-India er blitt til det de er. Dette er to fantastiske mennesker. Ryddige, dedikerte og flinke til å organisere.

Og så får vi en danseoppvisning. En etter en danser de. Først en gutt på rundt 16 år. Men trang bukse med høyt liv, vannkjemmet hår. Han tar en del Bollywood moves, og vil nesten ikke gi seg.

Så moro er det å få danse.

Så danser jentene. Tulsi , som er en vakker og utadvendt jente, danser som bare det ! De klapper og nyter oppmerksomheten. Så må jeg danse. Jeg er ikke akkurat så god til Bollywood dansing men pytt pytt. Det er jo moro.

Dette er Pinky, en jente som jeg har sponset et år, som bursdagsgave til min fetter. ( Det er lurt. Når du skal gi gave til en som har alt, så kan du heller gjøre dette du også)

Så henne regner jeg som ”min”. Jeg begynner å kjenne barna ganske godt nå, etter alle disse årene. Pinky danser også. Hun har et herlig smil.

Så er det tide for gaveutdeling. Det kommer kasser frem med nye antrekk, pent pakket og med navn på utsiden. De har kjøpt klær til hver og en. Flotte kjoler til jentene. I tillegg får de også poser med armbånd og ørepynt, hårstrikk og en liten veske til å ha det i. Jeg får æren av å dele ut. Så utrolig heldig jeg er som får lov å være julenisse, på vegne av alle som har bidratt.

Denne jenta er svært handicappet. Hun ble funnet grovt mishandlet på alle tenkelige måter, nede på jernbanestasjonen. Hun lever i dag et lykkelig liv på Ladli.

Når gaveutdelingen er over, er det mat. De har leid inn de beste Chaat selgerne i byen. Det er utrolig populære gatemat selgere. De står der og serverer deilige småretter.

Herlige indiske retter. Små boller av ertemel, dekket av youghurtsaus og curry. Søtt, salt, sterkt og surt. Aldeles nydelig !

Jeg elsker indisk mat. Disse deilige aromaene, den herlige chillien med alle de spennende smakene. Og barna koser seg. De smiler og spiser.

Barna storkoser seg. De har aldri hatt sånn en fest før.

Noen nabobarn titter nysgjerrig inn. De får komme inn og spise de også.

Etterhvert setter jentene seg ned og kikker henført på gavene sine. Akkurat som barn skal gjøre på julaften. Eller Diwali.

Dette har vært en perfekt dag !!

Men følg med, det kommer flere historier fra meg.

Hilsen Birgit

Thank you everybody for the gift !

2010-12-01T10:28:00.003+01:00

Barna får dusje i Bagrana slummen

2010-11-30T20:54:00.000+01:00

Fest for gatebarna

2010-11-30T15:15:00.030+01:00

Jeg er endelig framme i Jaipur. Etter en 9,5 timers lang kjøretur, møter jeg Abha og Prabhakar. De står klare for å ta meg med til butikken hvor vi skal handle klær til barna. Det er blitt sent, så bare noen av de største guttene er med til klesbutikken. Abha ser du i bakgrunnen.

Abha

De får plukke ut skjorte og et par jeans til Rs 400 pr hode (nok 50) Man får mye for pengene her. Mens jentene får fine kjoler. Det er 250 barn og ansatte som får klær av A&C.

Gutta sto og lurte lenge på hva de skulle velge. Deepak er veldig fornøyd. Deepak jobber med å lage julehjerter til A&C

Neste morgen er dagen før Diwali. Det første vi gjør er å kjøre til markedet, til en sjokolade grossist !! Og kjøpe inn deilige godter, sjokolade, karameller og kjeks. Vi skal lage godteposer til barna. Dette er luxus som disse barna knapt har smakt før. Vi kjøper nok til hele 400 poser a Rs 20,- Abha har selvsagt forhandlet seg frem til en god deal.

Jeg blir hentet og vi kjører ut til Bagrana. Dette er en slum utenfor byen, langs Agra-Jaipur highway. Dette er et område uten bebyggelse eller infrastruktur. Les; ikke vann eller strøm. Der har det slått seg ned en gruppe på ca 800 mennesker i en liten slum. Det er rett og slett et område hvor de får være i fred, enn så lenge. Så der har de bygget opp en liten by av telt og hytter.

Dette samfunnet består av folk helt nederst på den sosiale stigen. Mennene kan være mobile bygningsarbeidere, noen av kvinnene kan være prostituerte. Det er ofte splittede familier, hvor fedrene stikker av, blir jeg fortalt. Barn er det nok av !

Her kommer I-India, dvs. organisasjonen til Abha og Prabhakar, hver dag og har skole for barna. Ladli er en del av samme organisasjonen, men et dagsenter f0r gatebarna.

Her driver de en provisorisk slum skole, og driver undervisning hver dag. De har også helsetilbud og samtaleterapi for barna. Samtidig som de leverer vann, og lar barna bade og vaske seg. Dette er det eneste tilbudet disse barna har. foreldrene er ofte borte hele dagen. Det er ingen skole i nærheten. Ikke noe helsevesen eller noe annet. Derfor er dette tilbudet svært viktig for barna. I en utrygg tilværelse blant fattigdom og ustabile voksne, som selv strever med livet. Mange av barna er utsatt for vold. Dette er ikke noe lett liv. Og det er helt klart langt mellom lyspunktene. Denne slumskolen er helt klart ett av dem.

På skolen lærer barna å lese og skrive, om hygiene og om sine grunnleggende menneskerettigheter. Mange av barna hadde tegnet flott Diwali kort til meg til jeg skulle komme. De hadde brukt masse tid på forberedelsene.

Egentlig fikk ikke jentene lov å delta på slumskolen. Men etter forhandlinger med foreldrene har de fått til at jentene også får lov å delta.

Denne jenta har laget Diwalikort til meg. Tegningene i hjørnene er typisk oljelamper det bruker som symbol for Diwali.

Hvis det skjer noe med noen av barna, eller at noen får et spesielt behov vil de bli tatt med til barnehjemmet og få lov til å være der. Men ellers må de bo i denne slummen midt ute i et støvete område omgitt av buskas.

I dag skal barna få et Diwali måltid. Et måltid pakket i en liten eske. Jeg får dele ut. Jeg kjenner en som pirker meg på beinet. Det er gamlemor som også vil ha. Jeg ser spørrende på Abha. "Only the children", smiler hun. Man er jo nødt til å sette begrensinger. Men som du ser, hun fikk esken sin likevel. Et måltid med Puri (frityrstekt brød) og deilig Diwali mat. Eskene ble nok delt i familiene vil jeg tro.

Så skal vannbilen komme og barna skal få vaske seg. Det er alltid populært. Og så til slutt;

Den store overraskelsen ! Gaven fra A&C venner, nemlig en pose med godteri !! Vi har laget 400 poser med godt klare. Sjokolade, karameller, kjeks. Dette er luxus de nok aldri har smakt før !

Men først får jeg en liten demonstrasjon av en klasse. Læreren roper opp ord, og barna svarer ivrig i kor. De lærer regler og rim, og lærer seg kloke leveregler. Det henger plansjer oppe som forteller at alle er like for loven, og at alle har like rettigheter. Mange av barna har tegnet kort til meg. Og jeg får se på skolebøkene deres.

Jeg treffer Shanu. Han går i 2 klasse, og er en glup liten kar. Han spør hvor jeg kommer fra ? Norway!! Det visste han godt hvor var ! "Det landet ligger øverst opp i hjørnet på kartet og er omgitt av vann", sier han. Han hadde vært gategutt, og da hadde han truffet noen greie Nordmenn !! Han hadde 2 brødre og 3 søstre og bodde sammen med moren.

Her ser du Shanu sammen med Charoo Prabhakar som jobber for I-India.

Jeg traff også Roxana. En liten skjønnhet. Hun var frampå og kontaktsøkende. Hun visste ikke hvor gammel hun var. Hun passer på sine småsøsken hjemme, mens foreldrene jobber. Hun passer huset og lager mat hjemme. Foreldrene selger klistremerker på markedet. Roxana sier at jeg ligner på en typisk mamma, og at jeg sikkert har barn. Og så vil hun gjerne bli tatt bilde av.

Men så kommer vannbilen. Barna piler oppspilte av gårde. Det å få seg en dusj er tydelig populært. Selv om det ikke er så varmt i begynnelsen av November. De vrenger av seg fillene og hiver seg inn under spruten fra den rustne gamle tankbilen. En lærer deler ut shampo og tannpasta.

Barna gnir seg fornøyde inn og leter etter vannspruten for å få skylt seg. Barna hopper og spretter fornøyde rundt. Jeg observerer de små kroppene. Det er ingen fedmeproblemer der, konstaterer jeg straks. Noen av dem er underernærte. Noen er bustete og ustelte.

Aj, så godt det var med det bad. Men ennå vet ikke barna hva som straks skal skje.

Så er tiden kommet for den store overraskelsen !

Barna får beskjed om å sette seg i en ring. Lærerne er erfarne i å holde orden i rekkene, og barna er lydige. De setter seg avventende ned.

Så kommer de bærende med kassene med gjennomsiktige cellofanposer fulle av sjokolader og godt.

Barna sitter stille ! Ingen hopping og skriking. Ingen beveger seg ut av rekkene. De sitter stille og tar i mot.

De lar meg få æren av å dele ut posene.

De kommer med eske etter eske fulle av poser. Jeg deler ut den ene posen etter den andre. Barna gjør stor øyene ! 400 poser deler jeg ut. Noen smiler et stort glis når de får posen sin. Andre er alvorlige. Alle blir sittende, og de rører ikke innholdet. Ikke ennå.

Jeg må nesten klype meg i armen. Jeg ser på barna, og ser forventningen i øynene deres.

Jeg tenker:

”Er dette virkelig ? "

Gjør jeg dette nå på ordentlig ?

Følelsene kommer over meg i bølger.

Jeg kjenner på følelsene mine. Det er lett å få tårer i øynene.

Så ser jeg et barn. En liten jente på rundt 4-5 år. Bustete hår, gusten hud, og øyne med verk i . Hun er ikke i god form. Hun sitter der, ganske så tilbakeholdende. Mens de andre barna er mer aktive i å få posen sin, sitter hun der urørlig. "Hun er nok ikke vant til å få mye", tenker jeg. Det er som om hun forventer at hun nok ikke skal få noen pose. Så ser jeg henne, strekker ut armen og gir posen med sjokoladene til henne. Hun ser på meg store undrende øyne. ”Til meg ? Virkelig, til meg ??” Det er som hun ikke kan tro det. Jeg må bare svelge noen ganger. Øyeblikket borrer seg inn i hukommelsen min. Jeg fikk selvsagt ikke tatt noe bilde. Men jeg kommer aldri til å glemme dette øyeblikket.

Så, har alle fått ? Jeg tenkte noen ganger med litt følelse av småpanikk," tenk om vi ikke har nok poser ? Hjelp, hva gjør jeg da".

Men teamet har full kontroll. De vet hvor mange barn og hvor mange poser. De er så flinke !!

Se som de holder om posene sine.

THANK YOU !! Roper barn og lærere.

Nå er det duket for Diwali fest i Bagrana slummen. Og jeg sender takken videre til alle dere som har vær med å bidra.

Så setter jeg meg inn i bilen. Og kjører bort.

Følg med videre, neste historie blir om Diwali ffesten på Ladli, hvor alle barna får nye klær.

Hilsen Birgit

P.S. Husk at i A&C butikkene kan du kjøpe produktene som støtter prosjektet.

Biltur til Jaipur

2010-11-24T15:43:00.021+01:00

Birgits tur til Ladli November 2010

Jeg er kommet til India for å følge opp arbeidet mitt med Ladli, som er mitt lille kjærlighets prosjekt. Etter å ha reise i så mange år, sett så mye elendighet, har jeg her funnet min måte å få gjort noe som virkelig hjelper. Ladli er et dagsenter for gatebarn, og ligger i Jaipur i India. Her kan underprivilegerte barn komme å lære og lage smykker, samtidig som de går på skole og får opplæring og helsetilbud. Fattigdom løses ikke av penger, tenker jeg. Fattigdom avhjelpes ved læring til å mestre livet. Og man må begynne tidlig, med barna. Ladli er et slikt prosjekt.

Før jeg reise nedover startet jeg en kronerulling på Facebook. Jegforeslo til mine FB venner at vi skulle lage en Diwali fest for barna. Ikke lenge etter hadde jeg sannelig samlet sammen €2300,- eller Kr 18.000,- Jeg spurte så hva de ønsket seg til Diwali. De svarte at de ønsket nye klær. Og nå var jeg på vei. Jeg skulle tilbringe Diwali i Jaipur. Diwali er indisk jul. Det er en religiøs familiefest, omtrent som vår jul. Det er en lysfest, hvor de tenner mange små oljelys. Folk kjøper gaver, og nye klær er vanlig. Man gir søtsaker og nøtter til alle man kjenner. På selve kvelden har man en pooja (seremoni) så spiser man godt og har fyrverkeri. Men for de fattige barna i slummen er nok dette ikke vanlig.

REISEN TIL JAIPUR

Jeg skulle altså kjøre fra Delhi til Jaipur. Jeg hadde leid bil med sjåfør. Han kom og hentet meg på pensjonatet i Delhi, der jeg bodde. Sjåføren var en Rajastani mann, som het Ramavtar Sharma. Han var mørk og mager, og hadde på seg en kjekk grå dress som ikke ble så fort møkkete. Det er sikkert en stor fordel. Bilen var en temmelig utslitt liten sak, grå den også.

Vi la vei gjennom Delhis grønne gater. Solen skinte og gatene var ganske pene, nå rett etter Commonwealth games (stooort idretts arrangement). Indiske myndigheter hadde shinet opp, ryddet og vasket og fjernet de fleste grushaugene som pleier å ligge midt i veien. Gamle rustne veiskilt var blitt fornyet og Delhiittene var så stolte av hvor fin byen var blitt. Vi kjørte sørover, gjennom Gurgaon, Delhis sørlige bydel hvor alle nye shoppingsentre, og multinasjonale corporations sine hovedkontor spretter opp som paddehatter. Indierne er helt strålende stolte og kanskje litt forundret over hvor flott og moderne alt er i ferd med å bli på kort tid.

Og kjøre til Jaipur på 4 timer skulle være INGEN sak på de nye motorveiene, sa Ramavtar. Han snakket jo ikke engelsk da, men det gikk fint likevel. Min Hindi er sånn passe, men min evne til å kommunisere likevel er grei. I det vi skulle svinge ut på motorveien, er det full stopp. Jeg har vel aldri sett en hovedvei mer fullpakket. Schtappa !! Ingen sjanse til å komme frem. Ramavtar, som er lommekjent, header for gamleveien. Veiene mellom de fine nye hovedårene er som kratere å regne. Ingen asfalt, store hull, trafikk kaos. Det står stille.

Vi kjører inn i et kryss. Midt i krysset blir vi stående. Alle prøver å komme frem i alle retninger samtidig. Alt blir stående bom stille ! Tut tut ! Kuer, motorsykler, alt i en stor floke som står bom fast. Kaoset er totalt. Endelig går det en stor Sikh med turban ut av bilen, og tar ledelsen. Han hadde gjort det før. Knuten løser seg opp, og vips var det klaring. Vi kommer oss litt fremover. Tiden går, stopp, kjøre litt, stopp, kjøre litt.

Plutselig er det full stopp igjen. Og da snakker vi virkelig stopp. Jeg ser på klokka. Nå har vi vært på vei i 3 timer. Og har fortsatt ikke kommet oss ut av Delhi ! INGEN bevegelse i trafikken. Har jeg med nok vann ? Ingen mobildekning ser jeg. Skal jeg gå ut ? Hva om jeg må på do ? Ikke drikke vann likevel. Jeg kjenner på en slags sammensnøring av tålmodigheten min. Ja ja, ta det med ro ! Ro ned nå. Jeg tenker at det er en fordel at jeg er en erfaren reisende. Det er nok mange som hadde mistet fatningen der og da. Men det er det ingen vits i, så det var bare å ta det med ro.

Endelig rikker det seg igjen. ”Eccident” sier Ramavtar. Om litt, ser vi en stor lastebil som ligger på siden. Og også etterhvert årsaken til hvorfor.

En diger grushaug midt i veien! Som lastebilen måtte unngå. Og når han skulle kjøre utenom, så var veikanten svak. Og vips der bikket den over.

Jada ! Dette er India. Ingen hisser seg opp over det. Men jeg lurer på en ting: ”Hva tenkte de som la den svære grushaugenmidt igata ?”

Finnes det ingen evne til å se fremover i tid ?

Nei, det gjør ikke det. Det vet vi som har jobbet i India noen år. He he.

Endelig kommer vi ut på hovedveien og begynner å skyte litt fart. Vi får lagt noen mil bak oss. Det er mange store lastebiler på veien. De er tungt lastet og kjører seigt, og gjerne en i hver fil.

Nå har jo Indiske sjåfører et svært fleksibelt forhold til filer. Jeg tror ikke de vet hvorfor de er der. De følger dem hvertfall ikke. Jeg tenker at kjørestilen på en Indisk vei, er som vannet i en bekk. Man forsøker å finne den korteste vei fortest mulig. Ellers er det ingen synlig logikk. Regler, filer og normal høflighet finnes ikke. Den sterkeste rett gjelder. De store tunge lastebilene dominerer trafikken. Man må komme seg forbi dem. De ligger på veien som slagskip, ofte to ved siden av hverandre, tunge, seige og full lastede. Sjåføren kjører opp og legger seg tett bak dem, for så å smette mellom og kjøre slalåm mellom dem. Det føles nære på. Dette gjentar seg hele turen. Det er ikke noe for svake nerver. En og annen løshund løper over veien, og vi sneier dem også. Her og der ligger det en som ikke bare ble sneiet.

Chai pini ? Spør Ramavtar. ”Skal vi drikke te ?” Vi stopper på en liten chaisjappe langs veien. Jeg setter med på de møkkete plasstolene. Under et tak står en mann ved en stor leirovn og lager te. Deilig te med kokt melk og fersk ingefær og sukker. Masala Chai er godt. Jeg bestiller en chapati fra tandoor ovnen og litt dal, linser.

Maten er god, men alt rundt meg er smurt inn med noe sort. Møkk. Jeg tror Ramavtar etter hvert får et inntrykk av meg som en ganske avslappet madam, som tar ting ganske kult og som helt klart er vant med India.

Ramavtar babler i vei på Hindi. Familien hans kommer fra dette området, forteller han. Det et vakkert jordbruksområde midt mellom Delhi og Jaipur. Det er jorder og spredte trær.

Ramavtar forteller at tesjappe eieren er en bekjent. Gamle kjente var disse gutta her også. Vi tok en te og skravlet litt, mens han tok av seg beinet og luftet benstumpen sin.

Denne temannen hadde bare en arm. Men etter noen timer i denne trafikken slutter man å lure på hvorfor.

Noen steder dyrker de Marigolds, orange blomster som brukes til religiøse seremonier og blomsterkranser. Det er vel høysesong nå rett før Diwali.

Etter mange timer på veien, nærmer vi oss Jaipur. Jeg har sittet i bilen i 9 timer. Det er blitt mørkt. Veiene er smale og hullete, luften er støvete. Lyset fra de møtene bilene blender en totalt. I veien er det også kjerrer, hunder motorsykler. Ingen har baklys, ingen har refleks. Det er rett og slett totalt sinnsykt og nervepirrende kjøring. En traktor uten lys kjører mot kjøreretningen ! Dette er bare totalt vilt, helt sinnsykt.

Vi ankommer byen. Jaipur er pyntet til Diwali med fargede lys, glitter og lysgirlandere på bygningene. Markedene er fulle av tusenvis av mennesker som skal ut og handle til Diwali.

Stemningen i byen er fylt av forventning. Alt er pyntet.

Jeg er fremme, og takk for det. Etter 9,5 timer i bilen er jeg glad jeg er kommet fram. Nå skal jeg også ut og handle.

Abha og Prabhakar venter på meg. Nå skal vi ut og handle klær og Diwaligaver til barna.

Følg med i neste blogg.

Reisebrev fra India, okt/nov 2010

2010-11-24T04:59:00.001+01:00

Det er deilig å sette bena tilbake på Indisk jord ! Det føles på en måte som å komme hjem. Jeg har jobbet i India i over 20 år. Jeg pleide å reise hit flere ganger i året. Der er så mange varme mennesker jeg har kommet så nært innpå. Jeg har sittet der med bena i kors på gulvet og forsøkt å lage smykker. Nå reise jeg ikke så ofte til India lenger, desverre. Jeg savner det. Her ser du meg og min gamle pensjonatvert Kailash, som jeg alltid brukte å bo hos. Her får jeg meg et slengkyss.

Det vi i 2006 at jeg første gang kom til Ladli. Dvs, da het det ikke det. Det hang en liten lapp på en oppslagstavle, om gatebarn som lærte å lage smykker. Jeg ringte og spurte om jeg kunne komme. Og det kunne jeg !

Dette var i Jaipur, byen som ligger i deltaten Rajastan, ca 5 timer øst for New Delhi.

Da jeg ankom fant jeg en organsiasjon som jobbet for gatebarna i Jaipur. Organisasjonen het I-India, og var startet av Abha Goswami.

Det hadde begynt med at Abha så alle de små foreldreløse barna som hang rundt nede ved jernbanestasjonen. Hun begynte å hjelpe dem, gi dem litt ris, rense et sår, tørke litt snørr. Så vokste det. Nå, mange år senere er hele familien til Abha involvert. Organisasjonen er vokst, og det er blitt til flere barnehjem for flere hundre barn.

Jeg ble tatt hjertelig i mot og vist rundt. Jeg fortalte dem at jeg drev med smykker. Og etter jeg har sett prosjektet og tenkt meg litt om, spør jeg; "har dere lyst til at jeg hjelper til litt ?" Det vil de gjerne.

Det først vi gjør er å endre navnet, foreslår jeg. Glem vanskelige Indiske navn. La oss kalle det for Ladli, sier jeg.

Ladli betyr søt liten jente. Det er lett å huske. Og så lager vi et enkelt fargerikt produkt. Vi velger hjertet som vårt symbol, og kaller det "LADLI - A GIFT FROM THE HEART". Så syr vi små smykkeposer, av rødt turbanstoff, og lager en brosjyre. Dette ble et enkelt konsept, som funker.

A&C butikkene selger disse smykkene i sine butikker. Vi selger dem non-profit, slik at beløpet går direkte til Ladli. Bortsett fra at staten skal ha sitt (25% moms) så går alle pengene direkte til Ladli.

Men nå er det høsten 2010, og jeg er tilbake igjen. Og denne gangen kun for å besøke Ladli, og ikke for å lage smykkeproduksjon. På forhånd hadde jeg laget en liten innsamling. Jeg gikk ut på facebook å spurte mine venner om de hadde lyst til å spytte litt i kassa for å lage en Diwali fest for barna på Ladli. Diwali er indisk jul, en lysfest med gaver. Og fyrverkeri. Omtrent som julaften og nyttårsaften på samme dag. Responsen var helt topp, og jeg klarte å samle sammen €2300,- i løpet av kort tid. Folk var helt med på å gi penger til en skikkelig Diwalifest for barna. En av A&C butikk eierne ga faktisk en hel dagsomsetning. "Hva ønsker dere dere til Diwali"? spurte jeg. De ønsket seg nye klær, svarte de straks.

Historien fortsettet i neste blogg. følg med følg med !

Hilsen Birgit

Hei, her er jeg !

2010-11-23T13:03:00.000+01:00

Hei sann alle sammen !

Nå har jeg jammen meg en blogg gitt. Det blir kult !

Nå er jeg akkurat tilbake etter en lang reise til både India, Kina og Korea. Jeg har vært borte i nesten 4 uker. Og det er ganske lenge da. Jeg har hatt det fint, opplevd utrolig mye.
Reisen har vært både utrolig morsom, rørende, slitsom og utfordrende. Men sånn er det. Hvertfall ikke kjedelig og grå, det er helt sikkert.
Jeg har tenkt å fortelle mer om reisene mine, og vise dere bilder av alt jeg har opplevd på turen.
Det får komme litt etterhvert. Dette er det første innlegget, så dette er egentlig bare en test.

Hilsen Birgit